
JAK-hemmere
JAK-enzymer sin sentrale rolle i cytokin-signalering gjør at hemming av disse har stort potensiale i behandlingen av immunmediert sykdom. Pfizer var ledende i å utvikle JAK-hemming som et terapeutisk prinsipp. Tofacitinib var den første JAK-hemmeren som gikk inn i klinisk utprøving. Tofacitinib hemmer JAK1 og JAK3, og i mindre grad JAK2. I dag er tofacitinib (Xeljanz®) godkjent i Norge for behandling av rheumatoid artritt, ulcerøs kolitt og psoriasisartritt (se preparatomtale for mer informasjon).1
Ruxolitinib (Jakavi®) var den første JAK-hemmeren som ble godkjent for klinisk bruk. Ruxolitinib er en potent hemmer av JAK1 og JAK2 og brukes i behandlingen av myelofibrose og polycytemia vera.2
Baricitinib (Olumiant®) er også en hemmer av JAK1 og JAK2 og er godkjent for behandling av rheumatoid artritt.3
Upadacitinib (Rinvoq®) er den foreløpig siste JAK-hemmeren som har fått godkjenning for klinisk bruk med indikasjon ved revmatoid artritt.4
JAK-hemming har også en plass i veterinærmedisinen. Oclacitinib benyttes i behandlingen av atopisk dermatitt hos hunder.5
En rekke JAK-hemmere med selektivitet for ulike JAK-isoformer er i dag i klinisk utprøving for behandling av ulike immunmedierte sykdomstilstander.6


1. Xeljanz (tofacitinib) preparatomtale (SPC), 31.01.2020, 2. ruxolitinib SPC, 05.02.2020, 3. baricitinib SPC, 03.12.2019, 4. upadacitinib SPC, 05.03.2020, 5. oclacitinib SPC, 03.02.2020, 6. Virtanen et al. Selective JAKinibs: Prospects in Inflammatory and Autoimmune Diseases. BioDrugs. 2019 Feb;33(1):15-32