Besponsa sikkerhetsinformasjon

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1 i SPC.
Pasienter som tidligere har hatt alvorlig venookklusiv leversykdom/sinusoid obstruksjonssyndrom (VOD/SOS) eller som har pågående VOD/SOS.
Pasienter med alvorlig pågående leversykdom (for eksempel cirrhose, nodulær regenerativ hyperplasi, aktiv hepatitt).

Advarsler og forsiktighetsregler

For å forbedre sporbarheten til biologiske legemidler skal handelsnavnet og batchnummeret til det administrerte produktet tydelig noteres i pasientjournalen.

Levertoksisitet, inkludert venookklusiv leversykdom / sinusoid obstruksjonssyndrom (VOD/SOS)
Levertoksisitet, inkludert alvorlig, livstruende og enkelte ganger dødelig VOD/SOS ble rapportert ved bruk av Besponsa til pasienter med tilbakevendende eller refraktær ALL (se pkt. 4.8 i SPC). Bruk av Besponsa ga en betydelig økt risiko for VOD/SOS, og risikoen hos denne pasientgruppen var høyere enn ved kjemoterapi-regimer. Denne risikoen var mest påfallende hos pasienter som senere fikk HSCT.

Hos følgende undergrupper var den rapporterte forekomsten av VOD/SOS ≥ 50 %:
Pasienter som fikk et HSCT-forberedende regime som besto av 2 alkylerende midler
Pasienter ≥ 65 år, og
Pasienter med serumbilirubin ≥ ULN før HSCT.

Bruk av HSCT-forberedende regimer som inneholder 2 alkylerende midler skal unngås. Nytte/risiko bør vurderes grundig før administrering av Besponsa til pasienter hvor framtidig bruk av HSCT-forberedende regimer med 2 alkylerende midler sannsynligvis ikke kan unngås.

Hos pasienter hvor serumbilirubin er ≥ ULN før HSCT bør nytte/risiko vurderes grundig før man eventuelt går videre med HSCT etter behandling med Besponsa. Dersom disse pasientene går videre med HSCT skal det gjøres en grundig overvåking for tegn og symptomer på VOD/SOS (se pkt. 4.2 i SPC).

Andre pasientfaktorer som ser ut til å være assosiert med økt risiko for VOD/SOS etter HSCT inkluderer tidligere HSCT, alder ≥ 55 år, tidligere leversykdom og/eller hepatitt før behandling, senere behandlingslinje og et større antall behandlingssykluser.

En grundig evaluering er påkrevet før administrering av Besponsa til pasienter som tidligere har gjennomgått en HSCT. Ingen pasienter med tilbakevendende eller refraktær ALL som fikk behandling med Besponsa i kliniske studier hadde gjennomgått HSCT i løpet av de foregående 4 månedene.

For å utelukke alvorlig pågående leversykdom skal pasienter med tidligere leversykdom undersøkes grundig (for eksempel med ultralyd og testing for viral hepatitt) før behandling med Besponsa (se pkt. 4.3 i SPC).

På grunn av risikoen for VOD/SOS er anbefalt behandlingsvarighet med inotuzumabozogamicin 2 sykluser for pasienter som går videre til HSCT. En tredje syklus kan vurderes for pasienter som ikke oppnådde CR-, CRi- eller MRD-negativitet etter 2 sykluser (se pkt. 4.2 i SPC).

Alle pasienter må overvåkes nøye for tegn og symptomer på VOD/SOS, spesielt etter HSCT. Slike tegn kan omfatte økt totalbilirubin, hepatomegali (som kan være smertefullt), rask vektøkning og ascites. Overvåking av kun totalbilirubin vil muligens ikke identifisere alle pasienter med risiko for VOD/SOS. Leverprøver skal overvåkes hos alle pasienter, inkludert ALAT, ASAT, totalbilirubin og alkalisk fosfatase, før og etter hver Besponsa-dose. For pasienter som utvikler unormale leverprøver anbefales hyppigere overvåking av leverprøver og kliniske tegn og symptomer på levertoksisitet. For pasienter som går videre til HSCT anbefales tett overvåking av leverprøver den første måneden etter HSCT, deretter sjeldnere, i samsvar med vanlig klinisk praksis. Ved forhøyede leverprøver kan det være nødvendig med doseavbrudd, dosereduksjon eller permanent seponering av Besponsa (se pkt. 4.2 i SPC).

Behandlingen skal seponeres permanent ved forekomst av VOD/SOS (se pkt. 4.2 i SPC). Dersom alvorlig VOD/SOS oppstår, skal pasienten behandles i samsvar med gjeldende klinisk praksis.

Myelosuppresjon/cytopenier
Nøytropeni, trombocytopeni, anemi, leukopeni, febril nøytropeni, lymfopeni og pancytopeni, noen av dem livstruende, har blitt rapportert hos pasienter som ble behandlet med inotuzumabozogamicin (se pkt. 4.8 i SPC).

Komplikasjoner forbundet med nøytropeni og trombocytopeni (inkludert hhv. infeksjoner og blødninger) ble rapportert hos enkelte pasienter som ble behandlet med inotuzumabozogamicin (se pkt. 4.8 i SPC).

Fullstendig hematologisk status skal undersøkes før hver dose av Besponsa. Under behandlingen og etter HSCT skal man også se etter tegn og symptomer på infeksjon (se pkt. 5.1 i SPC), blødning og andre følger av myelosuppresjon. Ved behov bør profylaktiske antiinfektiva administreres og overvåkingstester igangsettes under og etter behandling.

Ved håndtering av en alvorlig infeksjon, blødning og andre følger av myelosuppresjon, inkludert alvorlig nøytropeni eller trombocytopeni, kan det være nødvendig med doseavbrudd, dosereduksjon eller seponering av behandling (se pkt. 4.2 i SPC).

Infusjonsrelaterte reaksjoner
Infusjonsrelaterte reaksjoner ble rapportert hos pasienter som ble behandlet med inotuzumabozogamicin (se pkt. 4.8 i SPC).

Premedisinering med et kortikosteroid, antipyretikum og antihistamin anbefales før dosering (se pkt. 4.2 i SPC).

Pasientene bør overvåkes nøye under infusjonen og i minst 1 time etterpå for å se etter potensielle infusjonsrelaterte reaksjoner, inkludert symptomer som hypotensjon, hetetokter eller pusteproblemer. Dersom en infusjonsrelatert reaksjon oppstår skal infusjonen avbrytes og relevant medisinsk behandling iverksettes. Avhengig av alvorlighetsgraden av den infusjonsrelaterte reaksjonen må det vurderes om infusjonen skal avbrytes eller om steroider og antihistaminer skal administreres (se pkt. 4.2 i SPC). Behandlingen skal seponeres permanent ved reaksjoner som er alvorlige eller livstruende (se pkt. 4.2 i SPC).

Tumorlysesyndrom (TLS)
Det ble rapportert om TLS hos pasienter som ble behandlet med inotuzumabozogamicin. Dette kan være livstruende eller dødelig (se pkt. 4.8 i SPC).

Premedisinering for å redusere urinsyrenivåer samt hydrering anbefales før dosering hos pasienter med høy tumorbyrde (se pkt. 4.2 i SPC).

Pasienten må overvåkes for tegn og symptomer på TLS, og behandles i samsvar med gjeldende klinisk praksis.

Forlengelse av QT-intervall
Det ble observert forlenget QT-intervall hos pasienter som ble behandlet med inotuzumabozogamicin (se pkt. 4.8 og 5.2 i SPC).

Forsiktighet skal utvises ved administrering av Besponsa til pasienter som har hatt, eller er predisponert for, forlenget QT-intervall. Forsiktighet må også utvises hos pasienter som tar legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet (se pkt. 4.5 i SPC) og hos pasienter med elektrolyttforstyrrelser. EKG skal tas og elektrolytter måles før behandlingsstart, og verdiene overvåkes regelmessig under behandlingen (se pkt. 4.8 og 5.2 i SPC).

Økt amylase og lipase
Økninger i amylase og lipase er rapportert hos pasienter som ble behandlet med inotuzumabozogamicin (se pkt. 4.8 i SPC).

Pasienten bør overvåkes for økninger i amylase og lipase. En evaluering av potensiell lever- og gallesykdom utføres, og behandling igangsettes i henhold til gjeldende klinisk praksis.

Immunisering
Sikkerheten av immunisering med levende virusvaksiner under eller etter behandling med Besponsa er ikke undersøkt. Det anbefales å avstå fra vaksinering med levende virusvaksiner de siste 2 uker før behandlingsstart med Besponsa, under behandling og fram til restitusjon av B-lymfocytter etter siste behandlingssyklus.

Referanser:

BESPONSA SPC, 21. august 2019.