Bekhterevs sykdom og behandling med Enbrel

Indikasjon Ankyloserende spondylitt (AS – Bekhterevs sykdom)

Behandling av voksne med alvorlig aktiv Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt), som har hatt utilstrekkelig respons på konvensjonell terapi.

Dosering: Behandling bør initieres og overvåkes av spesialister med erfaring i diagnostisering og behandling av indikasjonene.

Anbefalt dose 25 mg 2 ganger pr. uke eller 50 mg 1 gang pr. uke. Klinisk respons oppnås vanligvis i løpet av 12 uker. Hos pasienter som ikke responderer i løpet av denne tidsperioden bør det revurderes nøye om behandlingen skal fortsette.

Prevalsens og insidens: Det antas at 0,1 til 1,0% av norges befolkning har Ankyloserende spondylitt, og at insidensen er 7,3 per 100 000 per år.¹

Retningslinjer fra ASAS/EULAR^2,4

Forventet effekt

Klinisk respons oppnås vanligvis i løpet av 12 uker. Hos pasienter som ikke responderer i løpet av denne tidsperioden bør det revurderes nøye om behandlingen skal fortsette.

Resultater fra kliniske studier

Se Enbrel SPC

Effekten av Enbrel ved Bekhterevs sykdom ble vurdert i tre randomiserte, dobbeltblinde studier som sammenlignet to ganger ukentlig administrasjon av 25 mg Enbrel og placebo.

Sammenlignet med placebo, ga behandling med Enbrel signifikant forbedring i ASAS 20, ASAS 50 og ASAS 70 så tidlig som to uker etter behandlingsstart.

Respons hos pasienter med ankyloserende spondylitt i en placebokontrollert studie

Blant pasienter med Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) som fikk Enbrel, var den kliniske responsen et faktum ved første visitt (to uker), og den ble holdt ved like gjennom seks måneders behandling. Responsen var den samme hos pasienter som fikk annen samtidig behandling ved utgangspunktet som hos de som ikke fikk annen behandling ved utgangspunktet. Lignende resultater ble funnet i to mindre studier på Ankyloserende spondylitt.

Resultater fra registre

I tillegg til kliniske studier kan det være verdifullt å se på «Real World Data» fra ulike nasjonale registre, som er basert på pasienter behandlet i klinikken. Erfaring man har tilegnet seg i klinisk bruk er samlet i registerstudier.

Resultater fra obervasjonsstudier (inkludert registerstudier) er kun et supplement til randomiserte kontrollerte kliniske studier og må tolkes med varsomhet. I observasjonsstudier kan det forekomme kjente eller ukjente forskjeller i behandlingsgruppene, og man kan derfor ikke trekke konklusjoner om årsakssammenhenger på bakgrunn av slike studier.

Pavelka har publisert data fra ATTRA (tsjekkisk register) der de blant annet har sett på andelen av pasienter med BASDAI < 4. Andelen er vist å være signifikant høyere med etanercept sammenlignet med infliximab fra måned 3 til 36.³
 

Forfatterne sier videre at det ikke var signifikante forskjeller på behandlingslengde mellom etanercept, adalimumab og infliximab (etanercept vs. infliximab, p=0.057). Antallet pasienter med adalimumab var relativt lavt på grunn av senere godkjenning av AS indikasjon. Medikamentoverlevelsen ved anti-TNF-behandling var lengre for pasienter med AS enn for de med RA etter 1 og 3 års behandling.

Tabellen under viser andelen av pasienter som avsluttet behandling.

^{_{tabellen er tilpasset av Pfizer}    
*py = person-years}