Enbrel virkningsmekanisme

Hvordan virker Enbrel® (Etanercept)

Enbrel er et biologisk legemiddel og tilhører en gruppe legemidler som ofte kalles tumornekrosefaktor-hemmere (TNF-hemmere). TNF er en av budbringerne i kroppen som er involvert i reguleringen av en inflammatorisk prosess. Ved hemming av TNF motvirkes betennelses- og immunprosessene.

Ved en inflammatorisk prosess fester TNF seg til mottakere på immunceller som gir signal inn i cellen at en inflammasjon skal settes i gang og vedlikeholdes. 


Se filmen som illustrerer TNF sin rolle ved inflammatoriske prosesser (PP-ENB-NOR-0067).

Se www.xeljanz.no for alternativ behandling av leddgikt med tabletter.

Enbrel har annen struktur enn andre TNF-hemmere

Enbrel har en annen struktur enn andre TNF-hemmere. Til forskjell fra monoklonale antistoff er Enbrel et humant TNF-reseptor fusjonsprotein1. Enbrel har en kompetetive kompetitive inhibering av TNF sin binding til TNF reseptorer på celleoverflaten, noe som hemmer TNF-mediert cellulær respons ved å gjøre TNF biologisk inaktiv. Antistoffer mot Enbrel er ikke-nøytraliserende og vanligvis forbigående2. Les mer om  ikke-nøytraliserende antistoffer.

Enbrel hemmer forhøyede TNF-nivåer

En stor del av patologien i ledd ved revmatoid artritt og Bekhterevs sykdom samt hudpatologi ved plakkpsoriasis er forårsaket av pro-inflammatoriske molekyler som er sammenkoblet i et nettverk kontrollert av TNF. Normalt griper kroppen inn for å balansere og regulere dannelsen av TNF. Ved inflammatoriske sykdommer er det observert økning av TNF i vev.

Forhøyede nivåer av TNF er også funnet i leddvæsken og i psoriasisplakk hos pasienter med psoriasisartritt og i serum og synovialt vev hos pasienter med Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt). Ved plakkpsoriasis fører infiltrasjon av inflammatoriske celler, inkludert T-celler, til økte TNF-nivåer i psoriasislesjoner sammenlignet med nivåene i ikke-affisert hud.

Virkningsmekanismen til Enbrel er å hemme de forhøyede TNF-nivåene, og dermed redusere den TNF-styrte inflamasjonsresponsen. Enbrel binder seg til sirkulerende TNF, og forhindrer dermed at TNF binder seg til celleoverflatens reseptorer. Denne kompetitive hemmingen av TNF fører til at sirkulerende TNF blir biologisk inaktivt.

Enbrel kan også påvirke biologiske responser kontrollert av andre molekyler ”nedstrøms” (f eks cytokiner, adhesjonsmolekyler, proteinaser) som er indusert eller regulert av TNF.

Det er mange faktorer som innvirker på effekt og sikkerhet ved bruk av biologiske legemidler, og hvordan en enkelt pasient responderer. Forekomst eller fravær av nøytraliserende antistoffer er en slik faktor, som gjør det umulig å trekke konklusjoner om den samlede effekten og sikkerheten til et legemiddel. Forekomsten av nøytraliserende antistoffer påvirkes også av andre faktorer, deriblant samtidig behandling med immunsuppressive legemidler som Metotreksat.

 

Referanser:

  1. Tracey D, Klareskog L, Sasso EH et al. Tumor necrosis factor antagonist mechanisms of action: A comprehensive review. Pharmacology & Therapeutics 2008;117:244–279
  2. Enbrel preparatomtale (SPC), kap. 5.1, gjeldende pr. 26.10.2017