Hva er risikoen for å få VTE?

Risikofaktorer for venøs tromboembolisme ved kreft

Venøs tromboembolisme kan ha mange ulike årsaker. Risikoen for førstegangs VTE i forhold til pasientrelaterte og omkringliggende risikofaktorer er gjennomgått i utstrakt grad. Dette inkluderer alder, kjønn, etnisitet, genetiske og ervervede koalgulasjonsforstyrrelser og en forhistorie med trombose21. Det er behov for flere studier for å oppnå en fullstendig forståelse av forholdet mellom risikofaktorene og VTE.

 

Hør Dr. Marc Carrier diskutere ulike typer av tumor og hvordan deres tilhørende risikoer kan påvirke VTE hos kreftpasienter gjennom behandlingsforløpet.

Se video

Andre risikofaktorer, som operasjoner, traumer, immobilisering, sykehusinnleggelse og komorbiditeter, bidrar også til en økt risiko for VTE. Flere risikofaktorer vil ofte måtte virke sammen for å trigge en trombose. (se tabell)

Risikoen for VTE er høyere hos innlagte kreftpasienter enn hos polikliniske kreftpasienter22. Tromboserisikoen er høyest i de første månedene etter en kreftdiagnose23,24.

Fig. 6

Adaptert av Pfizer fra S. Eichinger, Thrombosis Research 201825.

Hvordan identifisere risikopasienter?

Mange verktøy for risikovurdering har blitt utviklet i et forsøk på å identifisere pasienter med høyere risiko for kreftrelatert trombose med tanke på å finne en strategi for optimal behandling.

Khorana Risk Score (KRS) er en velkjent modell som kan hjelpe med å evaluere risikoene av førstegangs VTE hos kreftpasienter som får kjemoterapi26.
 

 

Validering av Khorana risikovurderingssmodell

Adapted by Pfizer from Khorana AA et al. Blood 200825.
 

Flere andre studier har uavhengig av hverandre validert dette risikovurderingsverktøyet samtidig som de har forbedret dets prediktive nøyaktighet ved å inkorporere biomarkører som D-dimer og løselig P-selektin. Ved mange hematologiske maligniteter, som multippelt myelom og leukemi, kan ikke risikoprediksjonsmodellen anvendes fordi disse krefttypene ble ekskludert fra den originale studien.

Risiko for tilbakevendende VTE

Kreftpasienter utvikler ofte tilbakevendende VTE til tross for antikoagulering. Det finnes ikke per i dag dokumentasjon av høy nok kvalitet som kan gi veiledning for praksis i disse situasjonene. Anbefalinger fra de viktigste retningslinjene om å endre perorale antikoagulantia til LMWH, eller eskalere LMWH-doser med 20–25 % er basert på begrensede retrospektive studier27-29.

For tilbakevendende VTE har man utviklet Ottawa-scoren til identifisering av risikofaktorer for tilbakevendende VTE hos kreftpasienter. Forskere identifiserte fire faktorer – kjønn, krefttype, kreftstadium og historie med VTE – for risikovurdering. En score på ≤0 samsvarer med en lav risiko (≤4,5 %) og en score på ≥1 med en høy risiko (≥19 %) for tilbakefall av VTE innen seks måneder. Forsøk på å validere denne modellen hos andre populasjoner har gitt motsigende resultater30.


 

5 nøkkelområder til vurdering ved behandlingsoppstart for høyrisikopasienter med kreftrelatert trombose

Referanser:

21. Kyrle PA, Eichinger S. Deep vein thrombosis. Lancet 2005;365:1163-74.


22.Khorana AA, Connolly GC. Assessing risk of venous thromboembolism in the
patient with cancer. J Clin Oncol 2009;27:4839-47.


23. Blom JW, Doggen CJ, Osanto S, Rosendaal FR. Malignancies, prothrombotic mutations,
and the risk of venous thrombosis. JAMA 2005;293:715-22.

24. Alcalay A, Wun T, Khatri V, Chew HK, Harvey D, Zhou H, White RH. Venous thromboembolism
in patients with colorectal cancer: incidence and effect on survival. J
Clin Oncol 2006;24:1112-18.

25. S. Eichinger Cancer associated thrombosis: risk factors and outcomes
Thrombosis Research 140S1 (2016) S12–S17


26.Khorana AA et al. Development and validation of a predictive model for chemotherapy-associated thrombosis
   Blood 2008;111:4902-4907

 

27. Luk C, Wells PS, Anderson D, Kovacs MJ. Extended outpatient therapy with low molecular weight heparin for the treatment of recurrent venous thromboembolism despite warfarin therapy. Am J Med. 2001;111:270–3. [PubMed]

28. Carrier M, Le Gal G, Cho R, Tierney S, Rodger M, Lee AY. Dose escalation of low molecular weight heparin to manage recurrent venous thromboembolic events despite systemic anticoagulation in cancer patients. J Thromb Haemost. 2009;7:760–
5. [PubMed]

29. Ihaddadene R, Le Gal G, Delluc A, Carrier M. Dose escalation of low molecular weight heparin in patients with recurrent cancer‐associated thrombosis. Thromb Res. 2014;134:93–5. [PubMed]

30. Louzada ML, Carrier M, Lazo-Langner A, et al. Development of a clinical prediction rule for risk stratification of recurrent venous thromboembolism in patients with cancer-associated venous thromboembolism. Circulation 2012;126:448-54.

 

 

 

PP-FRA-NOR-0186