Diagnostisering av lungeemboli (LE)7,8

En rask diagnose av LE kan være vanskelig da kliniske tegn og symptomer ikke er spesifikke. Når klinisk presentasjon gir mistanke om LE må det utføres ulike tester. 

ESC-retningslinjer og norske anbefalinger for diagnose og håndtering av akutt LE inkluderer diagnosealgoritmer for pasienter med mistanke om høyrisiko LE, som har sjokk eller hypotensjon, og pasienter der det er mistanke om ikke høy-risiko LE (uten sjokk/hypotensjon).

Diagnosealgoritme for pasienter som presenterer sjokk eller hypotensjon
 

(Adapted from Zamorano J L et al. 2014 ESC Guidelines on the diagnosis and management of acute pulmonary embolism. The Task Force for the Diagnosis and Management of Acute Pulmonary Embolism of the European Society of Cardiology (ESC). European Heart Journal. 2014; 35(43): 3033–3073, fig. 3)
 

Diagnosealgoritme for pasienter som presenterer uten sjokk eller hypotensjon

(Adapted from Zamorano J L et al. 2014 ESC Guidelines on the diagnosis and management of acute pulmonary embolism. The Task Force for the Diagnosis and Management of Acute Pulmonary Embolism of the European Society of Cardiology (ESC). European Heart Journal. 2014; 35(43): 3033–3073, fig. 4)
 

Det logiske første steget ved mistanke om LE (og DVT) er måling av D-dimer i plasma kombinert med klinisk sannsynlighetsvurdering. D-dimertest har høy sensitivitet og høy negativ prediktiv verdi. Testen bør derfor ikke brukes ved høy klinisk sannsynlighet for LE pga lav prediktiv verdi. D-dimertest brukes i utredningsalgoritmer for å utelukke DVT/LE, mest brukt er Wells score. 

Ved positiv D-dimertest eller høy klinisk sannsynlighet for LE utføres radiologiske undersøkelser/billdediagnostikk: 

Aktuelle undersøkelser: 

  • Blodgassanalyse 
  • Ekkokardiografi (EKG) 
  • CT-angiografi
  • Lungeangiografi
  • Venøs ultralyd 
     

Blodgassanalyse

Ved arteriell blodgassanalyse er hypoksemi et typisk funn ved akutt LE, men opp til 40% av pasientene har normal arteriell oksygenmetning og 20% en normal alveolær-artiell oksygengradient.

EKG (kan utføres bed-side/førstelinje) 

Akutt LE kan lede til trykkoverbelastning og nedsatt funksjon i høyre ventrikkel (HV), noe som kan detekteres via EKG. Hos en svært ustabil pasient er ekkokardiografisk bekreftelse på nedsatt HV-funksjon nok til å påbegynne umiddelbar reperfusjon uten ytterligere testing. EKG kan være en rask bed-side test for å avsløre sentrale tromber. 

Bildediagnostikk (bed-side)

Ytterligere bildediagnostikk inkluderer CT, som kan gi direkte visualisering av tromber i lungearterien og dens hovedgrener, og ultralyd/venografi av underekstremiteter som kan brukes til å oppdage ledsagende proksimal DVT.

  • CT av lungearterier og lungescintigrafi (V/P-scintigrafi)
    Så snart pasienten kan stabiliseres ved hjelp av støttebehandling, bør diagnosen bekreftes ved CT lungearterier eller lungescintigrafi (ventilasjons/perfusjons-scintigrafi). Testene kan bidra til å bekrefte eller avkrefte diagnosen. 
     
  • Venøs ultralyd
    Ultralyd av vener i underekstremitetene kan brukes for å støtte diagnosen ved funn av ledsagende proksimal DVT. 

 

Referanse:

7. Zamorano JL, Achenbach S, Baumgartner H et al. 2014 ESC Guidelines on the diagnosis and management of acute pulmonary embolism. The Task Force for the Diagnosis and Management of Acute Pulmonary Embolism of the European Society of Cardiology (ESC). European Heart Journal. 2014; 35(43): 3033–3073, 8.    https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/hjertekar/tilstander-og-sykdommer/tromboembolisk-sykdom/lungeemboli/ (sist oppdatert 23.09.2021) 

PP-FRA-NOR-0263