Venøs tromboembolisme (VTE)

Venøs tromboembolisme (VTE) er en sykdomsklassifisering som inkluderer propper dannet i vener i bein og armer, kjent som dyp venetrombose (DVT), samt propper som har blitt embolisert og fraktet videre til lungene, kjent som lungeemboli (LE)⁵.

Hos ca. 40 % av pasientene med proksimal dyp venetrombose (DVT) viser lungeskanning at de har en assosiert lungeemboli  (LE). Ca. 70 % av pasienter med lungeemboli viser seg å ha dyp venetrombose i beina⁶.

Tredje hyppigste kardiovaskulære sykdom

Venøs tromboembolisme (VTE) er den tredje hyppigste kardiovaskulære sykdommen, med en samlet årlig insidens på 100–200 per 100 000 innbyggere⁷.

Høy tilbakefallsrate

Etter en første VTE-hendelse er risikoen for tilbakefall høy. Ca. 30 % av pasienter som har en første VTE-hendelse opplever et tilbakefall innen 10 år⁵.

Følger av VTE

Venøs tromboembolisme (VTE) kan være dødelig i den akutte fasen eller føre til kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne⁷.

VTE er en viktig dødsårsak hos sykehuspasienter, og behandling av ikkedødelig, symptomatisk VTE og relaterte langvarige morbiditeter er forbundet med betydelige kostnader⁸.

Akutt lungeemboli  er den alvorligste kliniske formen av venøs tromboembolisme (VTE) og i de fleste tilfeller er lungeembolien en følge av dyp venetrombose⁷. Dyp venetrombose (DVT) er i seg selv en svært viktig årsak til morbiditet og kan lede til utvikling av posttrombotisk syndrom (PTS) med bl.a. kronisk hevelse og sårdannelse på leggene⁸.

Hva forårsaker VTE?

VTE er et resultat av minst én av tre etiologiske faktorer: Hyperkoagubilitet, endringer i blodstrømmen, og skade på eller nedsatt funksjon i endotelet⁶.
Selv om venøs tromboembolisme (VTE) er en kardiovaskulær sykdom, har VTE en annen etiologi enn arteriell trombose⁵.
VTE er en kompleks sykdom og er forbundet med et samspill mellom både miljømessige og genetiske risikofaktorer⁵.

Genetiske risikofaktorer

VTE har et sterkt genetisk grunnlag. Det er svært arvelig, og ca. 50–60 % av variasjonen i VTE-insidens tilskrives genetiske effekter⁵. 
Det genetiske grunnlaget for VTE er bare delvis forstått. 20–30 genetiske risikofaktorer for VTE er kjent, og de fleste av dem involverer mutasjoner i koaguleringssystemet⁵.

Miljømessige risikofaktorer

Miljømessige risikofaktorer inkluderer både ikke-modifiserbare og potensielt modifserbare risikofaktorer^5,7:

• Kreft 
  Kreft er en velkjent predisponerende faktor for VTE, og det er også en sterk risikofaktor for mortalitet etter en VTE-episode uansett årsak.
   
• Kirurgi, traume eller brudd
  Større traumer, kirurgi, brudd i nedre ekstremiteter, leddproteser og ryggmargskader er sterke faktorer for fremprovosering av VTE.
   
• Alder
  VTE kan forekomme i alle aldre, men førstetilfeller av VTE er vanligst hos eldre pasienter.
   
• Kjønn 
  Aldersjustert insidensrate for VTE er høyere blant menn. Imidlertid er årlig insidens for VTE noe høyere blant kvinner enn menn i ung voksen alder. Dette skyldes antagelig hormonendringene som rammer kvinner i fruktbar alder.
   
• Rase/etnisitet
  Man tror at risikoen for førstetilfelle av VTE er høyere blant afrikanske personer enn blant hvite personer, og lavere blant asiatiske og hispaniske personer enn blant hvite personer.
   
• Immobilisering
   
• Graviditet og postpartumperioden
   
• Lange reiser
   
• Sykehusinnleggelse
   
• Kateterisering
   
• Akutt infeksjon
   
• Overvekt
   
• Hypertensjon
   
• Diabetes mellitus 
   
• Bruk av orale prevensjonsmidler og hormonbehandling
  Hos fruktbare kvinner er orale prevensjonsmidler den hyppigste predisponerende faktoren for VTE.
   
• Bruk av kortikosteroider
   
• Bruk av statiner
   
• Kosthold
  Det finnes bevis som antyder at frukt og grønnsaker, fisk, helkorn og alkohol kan være negativt assosiert med risiko for VTE, og at inntak av rødt/bearbeidet kjøtt kan være positivt assosiert med risiko for VTE. Imidlertid er bevisene på tvers av studier inkonsekvente.
   
• Fysisk aktivitet
  Fysisk aktivitet kan være forbundet med en økt kortvarig risiko for VTE (muligens grunnet økt risiko for skader), mens regelmessig fysisk aktivitet kan redusere risiko for VTE.
   
• Luftforurensning
  Noen studier antyder en positiv assosiasjon mellom luftforurensning og risiko for VTE, mens andre antyder at det ikke finnes noen forbindelse.