Forekomst av brystkreft 

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. 3424 kvinner fikk brystkreft i 2020. Forekomsten av brystkreft har økt betydelig de siste tiårene. I 2020 var det mer enn dobbelt så mye brystkreft blant norske kvinner som i 1958. Årlig rammes 25-30 menn av brystkreft, og forekomsten for menn har vært stabil de siste 50 årene.

For de som rammes av denne sykdommen er utsiktene til å overleve stadig bedre, og de som ikke blir friske lever lengre med sykdommen.

Ved siden av tidligere diagnostisering, er det gjort store fremskritt i behandlingen av brystkreft de siste årene.¹

Mammografiscreening (50–69 år) 

Mammografi brukes som screeningundersøkelse for å finne brystkrefttilfeller i tidlig stadium i den hensikt å redusere dødeligheten av sykdommen. 
Det norske Mammografiprogrammet ble landsdekkende fra februar 2004 og tilbyr alle norske kvinner i alderen 50–69 år 2-plans mammografi av brystene hvert andre år. ¹

Om pakkeforløp for brystkreft²

Pakkeforløp for kreft skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasient og pårørende, og er et standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Pakkeforløpet starter når et helseforetak eller privat ideelt sykehus mottar en henvisning med begrunnet mistanke om kreft, eller når helseforetaket selv starter utredning med begrunnet mistanke om kreft.
Forløpstidene i pakkeforløpet beskriver den maksimale tiden de ulike fasene i forløpet bør ta.

I Pakkeforløp for brystkreft er det utarbeidet følgende forløpstider

Utredning ved mistanke om brystkreft³

Kuler og andre symptomer fra bryst er vanlig og skyldes oftest godartede forandringer. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom benigne og maligne forandringer ved klinisk undersøkelse alene, og pasienter med nye kliniske funn i brystene trenger derfor ofte henvisning til videre utredning. 
Pasientene bør henvises til et brystdiagnostisk senter eller annet senter med samme kvalitative innhold. Leger ved senteret vil som følge av symptomer og funn avgjøre hvilke undersøkelser som er indisert. 
Ved begrunnet mistanke om brystkreft skal pasienten henvises i pakkeforløp.

Kirurgisk behandling av lokalisert sykdom/Kurativ behandling³

Målsetting for kirurgisk behandling er å oppnå lokal kontroll for dermed å bedre overlevelsen. I dette ligger intensjonen om å unngå lokoregionale residiv, herunder også residiv etter brystbevarende behandling. 
Kirurgiske behandlingsmuligheter av primærtumor er enten ablatio (mastektomi) eller brystbe-varende kirurgi. Aksilleinngrep utføres i form av vaktpostlymfeknutebiopsi (sentinel node biopsi), med eller uten påfølgende aksilledisseksjon eller direkte aksilledisseksjon, definert som fjerning av aksillære lymfeknuter i nivå 1 og 2. 
Hos pasienter med fjernspredning på diagnosetidspunktet eller hos pasienter med komorbiditet, kan man etter individuell vurdering velge mindre omfattende kirurgi, eventuelt i kombinasjon med systemisk behandling for å oppnå maksimal sykdomskontroll.

Strålebehandling ved lokalisert sykdom³

Hensikten med postoperativ strålebehandling er primært å redusere risikoen for lokalt og/eller regionalt residiv, men også å øke sjansen for overlevelse

Adjuvant systemisk behandling³

Risikoen for senere metastaser etter kun lokal behandling av brystkreft (kirurgi +/– stråleterapi) øker med økende tumorstørrelse, ved lymfeknutespredning og økende antall affiserte lymfeknuter. Men selv pasienter med små tumores uten lymfeknutemetastaser kan utvikle fjernspredning.
Avhengig av alder, tumor og lymfeknutestatus, hormonreseptorstatus (østrogen- og progesteronreseptorstatus), HER2-status og genprofilstatus/proliferasjonsstatus vil indikasjon for og type systemisk adjuvant behandling være forskjellig.
En grov inndeling vil være adjuvant hormonell, ikke-hormonell behandling og HER-2 målrettet behandling.

Behandling av metastaserende sykdom / Livsforlengende og palliativ behandling

Kirurgi ved avansert (metastaserende) brystkreft³

Brystkreft i stadium 4 behandles individuelt. Kirurgien her vil vanligvis være begrenset, men tilstrekkelig til å opprettholde lokal kontroll over sykdommen leveutsiktene tatt i betraktning.

Strålebehandling³ 

Strålebehandling ved metastaserende brystkreft gis mot metastaser for å lindre plager og/eller for å stoppe lokal tumorvekst som kan medføre mer alvorlige situasjoner i neste omgang.

Medikamentell endokrin behandling³

Målet med systemisk behandling av metastatisk/avansert brystkreftsykdom er å hindre sykdomsprogresjon/redusere sykdomsutbredelsen, å lindre symptomer og å forlenge overlevelsen. 
Ved potensielt endokrinfølsom metastatisk sykdom vil det primært være grunnlag for å velge endokrin behandling fremfor cytostatika. 

Behandling med CDK 4/6 hemmeren Ibrance³

Bruk av CDK4/6 hemmer er aktuelt i kombinasjon med aromatasehemmer (eller eventuelt fulvestrant) i 1. linje eller i kombinasjon med fulvestrant i 2. linje (etter progresjon på aromatasehemmer alene), på linje med de øvrige behandlingsvalg. Som oftest anbefales at CDK4/6 hemmer introduseres i 1. linje, heller enn å vente til 2. linje.