Behandling av akromegali

Akromegali kan behandles med kirurgi, strålebehandling og medisiner. Pasienten og legen bestemmer sammen hvilken behandling som er best for deg. Behandlingen kan bestå av kirurgi alene, medisiner alene eller en kombinasjon av behandlinger.

Akromegalibehandlingen tar sikte på å redusere nivåene av veksthormon og IGF-I i blodet og å redusere størrelsen på den godartede svulsten i hypofysen, slik at symptomene holdes i sjakk.

Operasjon^1,2

Kirurgisk fjerning av svulsten er vanligvis førstevalget, siden dette ofte er en effektiv behandling. En nevrokirurg vil fjerne hele eller deler av svulsten. Kirurgen bruker nøyaktige instrumenter for å få tilgang til hypofysen via nesen, eller ved å lage et snitt i overleppen like over fortennene. Denne teknikken kalles “transsfenoidal hypofysekirurgi”. Den letter raskt trykket mot det omkringliggende hjernevevet og reduserer nivåene av veksthormon i blodet. Dette kan føre til rask lindring av symptomer og er mest vellykket ved behandling av små svulster.

Mengdene av veksthormon og IGF-I i blodet kan ofte være lavere etter operasjonen enn før, men fortsatt høyere enn normalt. I så fall vil det være nødvendig med flere operasjoner eller tilleggsbehandlinger.

Medikamentell  behandling^4‐7

Det kan forskrives medikamenter for å redusere størrelsen til svulsten i hypofysen før operasjonen, eller etter operasjonen hvis operasjonen ikke var vellykket.

Somatostatinhormonanaloger  (f.eks. oktreotid, lanreotid) etterligner naturlige hormoner som produseres i kroppen, og er førstevalg ved behandling av akromegali.¹ Somatostatin, som vanligvis hemmer produksjon av veksthormon blir raskt brutt ned i kroppen. Somatostatin alene er derfor ikke egnet som behandling av akromegali. Somatostatinanaloger etterligner funksjonen til naturlig somatostatin, men blir værende i kroppen lenger, siden de brytes ned langsommere. De hemmer produksjon av veksthormon i hypofysen og kan derfor føre til reduserte IGF‐1-nivåer. Denne typen medikament kan også redusere størrelsen til svulsten. Somatostatinanaloger administreres som injeksjon, og hvis behandlingen er effektiv, må pasienten ta den resten av livet.

Bivirkningene kan omfatte diaré, kvalme og magesmerter, men dette er vanligvis forbigående. Hos opptil 30 % av pasientene kan somatostatinanaloger også føre til gallestein. Somatostatinanaloger hemmer utskillelsen av insulin og kan påvirke glukosemetabolismen. Pasienter kan derfor få høyt eller lavt blodsukker, og må derfor kanskje få justert dosen med somatostatinanaloger eller eventuelle diabetesmedikamenter tilsvarende.

Dopaminagonister (f.eks. bromokriptin). Det brukes vanligvis av akromegalipasienter som har hyperprolaktinemi (økte konsentrasjoner av hormonet prolaktin i blodet).

Pegvisomant (Somavert) er et bioteknologisk utviklet og fremstilt medikament som opphever veksthormonets virkning i kroppen, men påvirker ikke veksthormonproduksjonen eller hypofyseadenomet. Selv om det fortsatt er mye veksthormon i kroppen bedres symptomene siden veksthormon ikke kan utøve sin virkning på kroppen.

Strålebehandling^1,2,3

Hos enkelte pasienter er kanskje ikke operasjon mulig av medisinske årsaker, eller det kan være umulig å fjerne hele svulsten. I så fall kan det brukes strålebehandling på svulsten. Strålebehandling vil ødelegge svulsten eller redusere størrelsen.

Strålebehandling brukes mindre i våre dager, men hvis dette behandlingsalternativet velges, vil det vanligvis bli gitt en rekke strålebehandlinger fordelt over en periode på 1 til 1,5 måneder. Godartede svulster i hypofysen responderer langsomt på stråling, så det kan ta lang tid (måneder eller år) før det skjer noen betydelig reduksjon i veksthormonnivåene.

Pasienter som får strålebehandling, får ofte medikamenter i tillegg inntil strålebehandlingen begynner å virke.

Les mer om:

• Somavert
• Slik fungerer pegvisomant
• Spørsmål og svar
• Hva er akromegali
• Diagnostisering av akromegali
• Symptomer på akromegali