Slik fungerer Somavert (pegvisomant)

Veksthormonreseptorantagonisten pegvisomant

påvirker ikke hypofysen direkte. Den reduserer ikke størrelsen til svulsten, og den reduserer ikke produksjonen av veksthormon. Den blokkerer i stedet reseptorene på cellenes overflate i kroppen, slik at veksthormonet ikke lenger har noen effekt. Derfor kan IGF‐I‐nivåene normaliseres, hos pasienter som behandles med denne veksthormonreseptorantagonisten.¹

Siden pegvisomant ikke reduserer størrelsen til svulsten, må pasienter som får denne behandlingen, overvåkes nøye for å unngå at svulsten vokser.¹

Bivirkninger

kan omfatte reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine, leddsmerter og diaré. Den vanligste reaksjonen på injeksjonsstedet var lokal rødhet og smerte, men dette forsvant etter hvert. Enkelte kan bli mer følsomme overfor insulin når de starter behandlingen med denne veksthormonreseptorantagonisten. Noen pasienter med diabetes kan få lavt blodsukker (hypoglykemi), og må derfor kanskje få redusert dosen med diabetesmedikament.¹

Somavert har en etablert sikkerhets- og toleranseprofil^1-3

Vanlige bivirkninger:

Hodepine (25%)
Artralgi (16%)
Diaré (13%

Sjeldne bivirkninger:

Unormale leverresultater (≥ 1/100 til < 1/10,3%³
ALT og AST > 3xULN
De fleste forhøyninger er forbigående uten rapporter om leversvikt
Reaksjoner på injeksjonsstedet (≥ 1/100 til < 1/10,3%³
Lokalisert erytem og ømhet
- forsvant spontant med lokal symptomatisk behandling
Lipohypertrofi
- daglig stedrotasjon ved injeksjonsstedet kan bidra til å forhindre dette

Mer enn 2000 pasienter har deltatt i ACROSTUDY, den globale sikkerhetsovervåkningsstudien for Somavert, noe som gir oss et vell av informasjon om mulige bivirkninger^1,2