^▼Talzenna sikkerhetsinformasjon

Kontraindikasjoner 
Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. 
Amming (SPC 4.6)

Advarsler og forsiktighetsregler 
Myelosuppresjon
Myelosuppresjon med anemi, leukopeni/nøytropeni og/eller trombocytopeni er rapportert hos pasienter behandlet med talazoparib (se SPC pkt. 4.8). Behandling med talazoparib bør ikke startes før pasienter er restituert etter hematologisk toksisitet forårsaket av tidligere behandling (≤ grad 1). 
Forholdsregler skal tas for rutinemessig overvåking av hematologiske parametere og tegn og symptomer på anemi, leukopeni/nøytropeni og/eller trombocytopeni hos pasienter som får talazoparib. Hvis slike hendelser oppstår, anbefales doseendringer (reduksjon eller avbrudd) (se SPC pkt. 4.2). Støttebehandling med eller uten blod- og/eller blodplatetransfusjoner og/eller administrering av kolonistimulerende faktorer kan brukes dersom det er hensiktsmessig. 

Myelodysplastisk syndrom/akutt myelogen leukemi 
Myelodysplastisk syndrom/akutt myelogen leukemi (MDS/AML) er rapportert hos pasienter som fikk PARP-hemmere , inkludert talazoparib. Samlet sett har MDS/AML blitt rapportert hos <1% av pasienter med solid tumor behandlet med talazoparib i kliniske studier. Potensielle medvirkende årsaker til utviklingen av MDS/AML inkluderer tidligere platinaholdig kjemoterapi, andre DNA-skadelige midler eller strålebehandling. Fullstendig hematologisk status bør kontrolleres ved baseline og overvåkes månedlig for tegn på hematologisk toksisitet under behandlingen. Dersom MDS/AML bekreftes skal talazoparib seponeres. 

Nedsatt leverfunksjon 

Det kreves ingen dosejustering for pasienter med:

• lett nedsatt leverfunksjon (total bilirubin ≤ 1 × ULN* og  ASAT* > ULN, eller total bilirubin > 1,0 til 1,5 × ULN og alle ASAT verdier)
• moderat nedsatt leverfunksjon (total bilirubin > 1,5 til 3,0 × ULN og alle ASAT verdier) 
• alvorlig nedsatt leverfunksjon (total bilirubin > 3,0 × ULN og alle ASAT verdier) 

* øvre normalgrense *aspartataminotransferase
Basert på en farmakokinetisk populasjonsanalyse som inkluderte 490 pasienter, der 118 pasienter 
 

Nedsatt nyrefunksjon 
Det kreves ingen dosejustering for pasienter med:

• lett nedsatt nyrefunksjon (60 ml/min ≤ kreatinin-clearance [CrCl] < 90 ml/min)

For pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (30 ml/min ≤ CrCl < 60 ml/min) er den anbefalte startdosen med Talzenna 0,75 mg én gang daglig. 

For pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (15 ml/min ≤ CrCl < 30 ml/min) er den anbefalte startdosen med Talzenna 0,5 mg én gang daglig.  Det er ikke gjort studier med Talzenna hos pasienter med CrCl < 15mL/min eller pasienter som trenger hemodialyse. 
 

Eldre 
Det kreves ingen dosejustering hos eldre pasienter (≥ 65 år) (se SPC pkt. 5.2). 

Fertilitet, graviditet og amming

Fertile kvinner / prevensjonsmidler til menn og kvinner 

Fertile kvinner skal ikke bli gravide mens de tar Talzenna, og de skal ikke være gravide ved oppstart av behandlingen. En graviditetstest skal utføres før behandlingsstart hos fertile kvinner. 

Talazoparib kan forårsake fosterskader ved administrering til gravide. Gravide kvinner skal informeres om den potensielle risikoen for fosteret.

Kvinnelige pasienter må bruke en svært sikker prevensjonsmetode under behandling med Talzenna og i minst 7 måneder etter avsluttet behandling. Siden bruk av hormonelle prevensjonsmetoder ikke er anbefalt hos pasienter med brystkreft, skal to ikke-hormonelle og komplementære prevensjonsmetoder benyttes.

Mannlige pasienter med fertil kvinnelig partner eller gravid partner bør rådes til å bruke sikre prevensjonsmidler (også etter vasektomi) under behandling med Talzenna og i minst 4 måneder etter den siste dosen. 

Graviditet
Det er ingen data på bruk av Talzenna hos gravide kvinner. Studier på dyr har vist embryoføtal toksisitet. Talzenna kan forårsake fosterskader dersom det gis til en gravid kvinne. Talzenna er ikke anbefalt under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. 

Amming
Det er ukjent om talazoparib blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes, og amming frarådes under behandling med Talzenna og i minst 1 måned etter siste dose. 

Fertilitet 
Det foreligger ingen informasjon om fertilitet hos pasienter. Basert på prekliniske funn i testikler (delvis reversible) og eggstokk (reversible), kan Talzenna redusere fertiliteten hos menn i fertil alder.
 

Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon 
Talazoparib er et substrat for legemiddeltransportørene P-gp og brystkreftresistensprotein (BCRP), og elimineres hovedsakelig uendret ved renal clearance. 

Legemidler som kan påvirke plasmakonsentrasjonen av talazoparib: 

P-gp-hemmere
Data fra en legemiddelinteraksjonsstudie hos pasienter med avanserte solide tumorer indikerte at samtidig administrering av flere daglige doser av P-gp-hemmeren itrakonazol 100 mg to ganger daglig, sammen med en enkeltdose på 0,5 mg talazoparib, økte total eksponering for talazoparib (AUCinf) og maksimal konsentrasjon (Cmax) med henholdsvis 56 % og 40 %, sammenlignet med administrering av kun en enkeltdose på 0,5 mg talazoparib. En farmakokinetisk populasjonsanalyse har også vist at samtidig bruk av sterke P-gp-hemmere økte eksponeringen for talazoparib med 45 % sammenlignet med administrering av talazoparib alene. 

Samtidig bruk av sterke P-gp-hemmere (f.eks. amiodaron, karvedilol, klaritromycin, kobicistat, darunavir, dronedaron, erytromycin, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, lapatinib, lopinavir, propafenon, kinidin, ranolazin, ritonavir, sakinavir, telaprevir, tipranavir og verapamil) bør unngås. Dersom samtidig administrering med en sterk P-gp-hemmer ikke kan unngås, bør Talzenna-dosen reduseres (se SPC pkt. 4.2). 

P-gp-induktorer
Data fra en legemiddelinteraksjonsstudie hos pasienter med avanserte solide tumorer indikerte at samtidig administrering av en enkeltdose på 1 mg talazoparib sammen med flere daglige doser av P-gp-induktoren rifampin 600 mg økte Cmax for talazoparib med ca. 37 %, mens AUCinf ikke var påvirket når rifampin ble gitt samme dag, 30 minutter før talazoparindosen, sammenlignet med administrering av kun en enkeltdose på 1 mg talazoparib. Dette er antakeligvis nettoeffekten av både P-gp-induksjon og hemming ved rifampin ved de undersøkte forhold i legemiddelinteraksjonsstudien. Doseendringer er ikke nødvendig for talazoparib ved samtidig administrering med rifampin. Effekten av andre P-gp-induktorer på eksponering for talazoparib er imidlertid ikke undersøkt. Andre P-gp-induktorer (f.eks. karbamazepin, fenytoin og johannesurt) kan redusere eksponeringen for talazoparib. 

BCRP-hemmere
Effekten av BCRP-hemmere på farmakokinetikken til talazoparib er ikke studert in vivo. Samtidig administrering av talazoparib med BCRP-hemmere kan øke eksponeringen for talazoparib. Samtidig bruk av sterke BCRP-hemmere (f.eks. kurkumin og ciklosporin) bør unngås. Hvis samtidig administrering av sterke BCRP-hemmere ikke kan unngås, bør pasienten overvåkes for potensielle økte bivirkninger. 

Effekt av syrereduserende midler
En farmakokinetisk populasjonsanalyse viste at samtidig administrering av syrereduserende midler, inkludert protonpumpehemmere og histaminreseptor 2-antagonister (H2RA) eller andre syrereduserende midler, ikke hadde noen signifikant innvirkning på absorpsjonen av talazoparib. 
Systemiske hormonelle prevensjonsmidler 
Det er ikke utført legemiddelinteraksjonsstudier med talazoparib og orale prevensjonsmidler. 

Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner 
Talzenna kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Tretthet/asteni eller svimmelhet kan oppstå etter administrering av talazoparib.