Torisel (Temsirolimus)

torisel_hovedbilde

Hva er Torisel

Torisel (temsirolimus) er en mTOR-hemmer for intravenøs bruk, rettet mot et intracellulært signalprotein (mTOR- mammalian target of rapamycin) som har stor betydning for proteinsyntese, celledeling og  vekst av kreftceller.
Torisel gis intravenøst som en infusjon med varighet mellom 30-60 minutter.

Torisel indikasjoner

Nyrecellekarsinom

Torisel er indisert for førstelinjebehandling av voksne pasienter med langtkommet nyrecellekarsinom
(RCC) som har minst tre av seks prognostiske risikofaktorer.

Mantelcellelymfom

Torisel er indisert for behandling av voksne pasienter med residiverende og/eller refraktær
mantelcellelymfom (MCL).

Metastatisk nyrekreft Mantelcellelymfom (MCL)

Torisel benyttes til førstelinjebehandling av pasienter som har minst 3 av 6 prognistiske risikofaktorer Les mer

For utførlig informasjon vedrørende Torisel og bruk ved matelcelle lymfom  se SPC Torisel 

Bivirkninger

De alvorligste bivirkningene observert med Torisel i kliniske studier er overfølsomhet/ infusjonsreaksjoner (inkludert enkelte livstruende og sjeldne fatale reaksjoner), hyperglykemi/ glukoseintoleranse, infeksjoner, interstitiell lungesykdom (pneumonitt), hyperlipidemi, intrakranial blødning, nyresvikt, intestinal perforasjon, sårtilhelingskomplikasjoner, trombocytopeni, nøytropeni (inkludert febril nøytropeni), lungeemboli. 

Bivirkningene (alle grader) som ble sett hos minst 20 % av pasientene med nyrecellekarsinom og mantelcellelymfom i registreringsstudiene omfatter anemi, kvalme, utslett (inkludert utslett, kløende utslett, makulopapulært utslett, pustuløst utslett), redusert appetitt, ødem, asteni, fatigue, trombocytopeni, diaré, feber, neseblødning, slimhinneinflammasjon, stomatitt, oppkast, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, dysgeusi, kløe, hoste, infeksjon, pneumoni, dyspné.

For ytterligere informasjon om bivirkninger, se Torisel SPC 

 

Virkningsmekanisme

Torisel (temsirolimus) bindes til et intracellulært protein (FKBP-12). Komplekset av Temsirolimus og FKBP12 bindes til og hemmer aktiviteten til mTOR

Hemming av mTOR-aktivitet gir G1-vekstforsinkelse ved nanomolare konsentrasjoner og veksthemming ved mikromolare konsentrasjoner i behandlede svulstceller som følge av selektivt avbrudd av translasjon av cellesyklusregulerende proteiner, som sykliner av D-typen, c-myc og ornitindekarboksylase.

I tillegg til å regulere cellesyklusproteiner, kan mTOR regulere translasjon av de hypoksiinduserbare faktorene, HIF-1 og HIF-2 alfa. Disse transkripsjonsfaktorene regulerer svulsters evne til å tilpasse seg hypoksiske mikromiljøer og til å produsere den angiogenetiske faktoren vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF). Effekten mot svulster kan derfor også delvis skyldes evnen til å redusere nivået av HIF og VEGF i svulsten og svulstens mikromiljø, og derved hemme karutvikling.

Referanse:

Torisel SPC 13.07.2017