Torisel (Temsirolimus)
Hva er Torisel
Torisel (temsirolimus) er en mTOR-hemmer for intravenøs bruk, rettet mot et intracellulært signalprotein (mTOR- mammalian target of rapamycin) som har stor betydning for proteinsyntese, celledeling og vekst av kreftceller.
Torisel gis intravenøst som en infusjon med varighet mellom 30-60 minutter.
Torisel indikasjoner
Nyrecellekarsinom
Torisel er indisert for førstelinjebehandling av voksne pasienter med langtkommet nyrecellekarsinom
(RCC) som har minst tre av seks prognostiske risikofaktorer.
Mantelcellelymfom
Torisel er indisert for behandling av voksne pasienter med residiverende og/eller refraktær
mantelcellelymfom (MCL).
| Metastatisk nyrekreft | Mantelcellelymfom (MCL) |
|
Torisel benyttes til førstelinjebehandling av pasienter som har minst 3 av 6 prognistiske risikofaktorer Les mer |
For utførlig informasjon vedrørende Torisel og bruk ved matelcelle lymfom se SPC Torisel |
Bivirkninger
De alvorligste bivirkningene observert med Torisel i kliniske studier er overfølsomhet/ infusjonsreaksjoner (inkludert enkelte livstruende og sjeldne fatale reaksjoner), hyperglykemi/ glukoseintoleranse, infeksjoner, interstitiell lungesykdom (pneumonitt), hyperlipidemi, intrakranial blødning, nyresvikt, intestinal perforasjon, sårtilhelingskomplikasjoner, trombocytopeni, nøytropeni (inkludert febril nøytropeni), lungeemboli.
Bivirkningene (alle grader) som ble sett hos minst 20 % av pasientene med nyrecellekarsinom og mantelcellelymfom i registreringsstudiene omfatter anemi, kvalme, utslett (inkludert utslett, kløende utslett, makulopapulært utslett, pustuløst utslett), redusert appetitt, ødem, asteni, fatigue, trombocytopeni, diaré, feber, neseblødning, slimhinneinflammasjon, stomatitt, oppkast, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, dysgeusi, kløe, hoste, infeksjon, pneumoni, dyspné.
For ytterligere informasjon om bivirkninger, se Torisel SPC
Virkningsmekanisme
Torisel (temsirolimus) bindes til et intracellulært protein (FKBP-12). Komplekset av Temsirolimus og FKBP12 bindes til og hemmer aktiviteten til mTOR
Hemming av mTOR-aktivitet gir G1-vekstforsinkelse ved nanomolare konsentrasjoner og veksthemming ved mikromolare konsentrasjoner i behandlede svulstceller som følge av selektivt avbrudd av translasjon av cellesyklusregulerende proteiner, som sykliner av D-typen, c-myc og ornitindekarboksylase.
I tillegg til å regulere cellesyklusproteiner, kan mTOR regulere translasjon av de hypoksiinduserbare faktorene, HIF-1 og HIF-2 alfa. Disse transkripsjonsfaktorene regulerer svulsters evne til å tilpasse seg hypoksiske mikromiljøer og til å produsere den angiogenetiske faktoren vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF). Effekten mot svulster kan derfor også delvis skyldes evnen til å redusere nivået av HIF og VEGF i svulsten og svulstens mikromiljø, og derved hemme karutvikling.
Referanse:
