Observasjonsstudie cIAI

I europeiske observasjonsstudier har Tygacil vist høy klinisk responsrate i en sammenslått studie med 785 voksne pasienter med cIAI1


De fleste pasienter med cIAI var kritisk syke1

  • Mange hadde behov for behandling på intensivavdelingen ved tidspunkt for administrasjon av behandlingen og hadde kliniske faktorer kjent for å være assosiert med mislykket cIAI-behandling, høye APACHE II-scores, fremskreden alder, komorbiditet som involverer organdysfunksjon
     

Klinisk respons ved avsluttet behandling av pasienter med cIAI1

  • Klinisk responsrate var 80,6 % (329/408) for pasienter behandlet med Tygacil monoterapi og 73,2 % (238/325) i for pasienter behandlet med kombinert terapi
    • Samlet mottok 54,8 % av pasientene Tygacil som monoterapi og 45,2 % som kombinert terapi
  • Ingen forskjell ble observert i samlet klinisk respons for pasienter som mottok Tygacil som førstelinje eller andrelinjeterapi (henholdsvis 76,2 % vs. 76,7 %)
  • Infeksjoner ervervet utenfor og innenfor sykehus ble assosiert med responsrater på henholdsvis 81,6 % og 75,2 %


Klinisk respons ved avsluttet behandling etter alvorlighetsgrad av sykdom hos pasienter som fikk standard dose tigecyklin alene eller i kombinasjon1

Tilpasset fra Eckmann et al.2013

APACHE, Acute Physiology and Chronic Health Evaluation; CI, konfidensintervall; cIAI, komplisert intraabdominal infeksjon; cSSTI, kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner; mITT, modifisert intention-to-treat; SOFA, Sequential Organ Failure Assessment, TOC, test of cure.

 

a) Blant pasientene som kunne mikrobiologisk vurderes ved TOC-besøket (12–42 dager etter behandling); 95 % CI for differansen, -4,5 % til 4,4 % (P<0,0001 for ikke-underlegenhet). Kurering = studielegemiddel og initial intervensjon (operativ og/eller radiografisk kontrollert dreneringsprosedyre) løste den intraabdominelle infeksjonen.
b) 12–42 dager etter behandling.

Referanse:
1. Eckmann C, Montravers P, Bassetti M, et al.Efficacy of tigecycline for the treatment of complicated intra-abdominal infections in real-life clinical practice from five European observational studies. J Antimicrob Chemother. 2013;68(suppl2):ii25–ii35.
 
PP-TYG-NOR-0009