Dosering og administrering

Indikasjon Xeljanz (tofacitinib) UC: Xeljanz til behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos voksne med utilstrekkelig eller tapt respons eller intoleranse overfor konvensjonell behandling eller biologisk legemiddel.

Dosering av Xeljanz (tofacitinib) ved behandling av ulcerøs kolitt

Induksjonsbehandling

• Standard induksjonsbehandling med Xeljanz er 10 mg to ganger daglig i 8 uker 
• Dersom pasienten ikke oppnår respons etter 8 uker, kan induksjonsbehandlingen forlenges ytterligere 8 uker (16 uker totalt)
• Induksjonsbehandling med Xeljanz må avbrytes hos pasienter hvor det ikke er bevis på terapeutisk nytte innen uke 16 

Vedlikeholdsbehandling

• Standard vedlikeholdsbehandling med Xeljanz er 5 mg to ganger daglig
• Xeljanz 10 mg to ganger daglig for vedlikeholdsbehandling anbefales ikke hos pasienter med ulcerøs kolitt som har kjente risikofaktorer for venøs tromboembolisme, alvorlige kardiovaskulære hendelser (MACE) og malignitet, med mindre det ikke er noen egnet alternativ behandling tilgjengelig 
• For UC-pasienter som ikke har økt risiko for venøs tromboembolisme, MACE og malignitet, kan Xeljanz 10 mg oralt to ganger daglig vurderes hvis pasienten opplever en reduksjon i respons på Xeljanz 5 mg to ganger daglig og ikke viste respons på alternative behandlinger for UC, som tumornekrosefaktorhemmer (TNF‑hemmer)
• Xeljanz 10 mg to ganger daglig for vedlikeholdsbehandling bør brukes i et så kort tidsrom som mulig. Det bør alltid brukes den laveste effektive dosen som er nødvendig for å opprettholde respons

Hos pasienter som har respondert på behandling med Xeljanz, kan kortikosteroider reduseres og/eller seponeres i samsvar med standard behandling.

Avbrudd i behandlingen

• Hvis behandlingen avbrytes, kan det vurderes å starte ny behandling med Xeljanz. Hvis det har vært nedsatt respons kan reinduksjon med XELJANZ 10 mg to ganger daglig vurderes. Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier ble forlenget opptil 1 år. Effekten kan komme tilbake i løpet av 8 uker ved behandling med 10 mg to ganger daglig
• Ved alvorlig infeksjon, seponeres Xeljanz midlertidig frem til infeksjonen er under kontroll
• Midlertidig seponering kan være nødvendig for å håndtere doserelaterte unormale funn i laboratorieprøver, inkludert lymfopeni, nøytropeni og anemi

Xeljanz skal ikke gis til pasienter med:

• overfølsomhet overfor virkestoff/hjelpestoff, aktiv tuberkulose (TB), alvorlige infeksjoner som sepsis eller opportunistiske infeksjoner
• alvorlig nedsatt leverfunksjon
• graviditet eller amming

Før administrering

Før oppstart av behandling med Xeljanz

• Xeljanz bør bare brukes hvis ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige hos:
  – pasienter som er 65 år og eldre
  – pasienter med tidligere aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller som har andre risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. er røykere eller som tidligere har vært røykere over lengre tid)
  – pasienter med risikofaktorer for malignitet (f.eks. eksisterende malignitet eller tidligere malignitet)
• Brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for VTE. Risikofaktorer for venøs tromboembolisme inkluderer tidligere venøs tromboembolisme, pasienter som gjennomgår større kirurgiske inngrep, immobilisering, hjerteinfarkt (i løpet av de forutgående 3 månedene), hjertesvikt, bruk av hormonelle kombinasjonsantikonseptiva eller hormonell substitusjonsbehandling, arvelig koagulasjonsforstyrrelse, malignitet. Andre risikofaktorer for venøs tromboembolisme som bør tas med i betraktningen, er alder, overvekt (BMI ≥ 30), diabetes, hypertensjon og om pasienten røyker. Pasienter bør evalueres regelmessig under Xeljanz-behandlingen for å vurdere om det er endringer i risikoen for venøs tromboembolisme
• Risiko og nytte av behandling med Xeljanz bør vurderes nøye hos pasienter som har høy risiko for å utvikle alvorlige infeksjoner, samt hos pasienter: med gjentatte infeksjoner, som har vært eksponert for TB, som tidligere har hatt en alvorlig eller opportunistisk infeksjon, som har bodd i eller reist i områder med endemisk TB, eller endemiske mykoser, med underliggende sykdommer som kan predisponere, for infeksjoner, f. eks. diabetes mellitus, som er over 65 år; Xeljanz bør bare vurderes dersom det ikke er noen egnet alternativ behandling tilgjengelig
• Pasienter bør vurderes og testes for latent eller aktiv TB-infeksjon. Pasienter med latent TB bør behandles med standard antimykobakteriell behandling før bruk av Xeljanz
• Alle pasienter bør ta alle vaksiner som er anbefalt i gjeldende vaksinasjonsprogram. Virusreaktivering og tilfeller av reaktivering av herpesvirus (f.eks. herpes zoster) er observert i kliniske studier med Xeljanz. Risiko for herpes zoster ser ut til å være høyere hos eldre pasienter, japanske og koreanske pasienter ved behandling med Xeljanz, samt hos pasienter som har hatt RA lenge og som tidligere har brukt to eller flere biologiske DMARD-er
• Screening for virushepatitt bør utføres i samsvar med kliniske retningslinjer
• Pasientens laboratorieparametre, inkludert lymfocytter, nøytrofile, hemoglobin, lipider og leverenzymer, bør kontrolleres. Det er ikke anbefalt å starte behandling hos pasienter med: Lav lymfocyttverdi (<0,75 x 10⁹ celler/l), lavt absolutt nøytrofiltall (<1,0 x 10⁹ celler/l) hos voksne og < 1,2 x 10⁹ celler/l hos pediatriske pasienter eller lav hemoglobinverdi (<9 g/dl). Se for øvrig mer informasjon om dosejusteringer under og i preparatomtalen

Bruk av Xeljanz sammen med biologiske DMARD-er og potente immunsuppresiva bør unngås pga. en mulig risiko for økt immunsuppresjon og økt infeksjonsfare.

Kombinasjon med andre legemidler

• Bruk av Xeljanz er ikke undersøkt og bør unngås i kombinasjon med biologiske legemidler som TNF-antagonister, interleukin (IL)‑1R‑antagonister, IL‑6R-antagonister, monoklonale antistoffer mot CD20, IL-17-antagonister, IL-12/IL-23-antagonister, anti‑integriner, selektive kostimulerende modulatorer og potente immunsuppressiva som azatioprin, 6‑merkaptopurin, ciklosporin og takrolimus pga. en mulig risiko for økt immunsuppresjon og økt infeksjonsfare.

Interaksjoner med andre legemidler

• Xeljanz-eksponering reduseres ved samtidig administrering med potente CYP-induktorer (f.eks. rifampicin)
• Det er ikke sannsynlig at hemmere av kun CYP2C19 eller P‑glykoprotein vil endre farmakokinetikken til Xeljanz signifikant
• Total daglig dose med Xeljanz bør halveres hos pasienter som får en potent hemmer av cytokrom P450 (CYP) 3A4 (f.eks. ketokonazol) og hos pasienter som får ett eller flere legemidler samtidig som resulterer i både moderat hemming av CYP3A4 og potent hemming av CYP2C19 (f.eks. flukonazol), som følger:
  • reduseres til 5 mg én gang daglig hos pasienter som får 5 mg to ganger daglig
  • reduseres til 5 mg to ganger daglig hos pasienter som får 10 mg to ganger daglig

Dosejustering for pasienter med unormale laboratorieprøver

_{†Ved vedvarende reduksjon (to etterfølgende verdier i området ved rutinetesting). ‡ Hvis verdien bekreftes ved gjentatt testing innen 7 dager. § Ved vedvarende reduksjon (to etterfølgende verdier i området ved rutinetesting).}

Dosejustering for pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon

For fullstendig informasjon, se preparatomtalen.

UC=ulcerøs kolitt; IL=interleukin; TNF=tumornekrosefaktor; BID=to ganger daglig