Ulcerøs kolitt

Om ulcerøs kolitt; årsaker, symptomer, diagnostisering og behandling.

Innhold:

Hva er ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt er uspesifikk inflammasjon i slimhinnen som er diffus og nesten alltid involverer rektum (proktitt). Ulcerøs kolitt klassifiseres med utgangspunkt i sykdomsaktivitet, klinisk forløp og hvor store deler av kolon som er affisert.

Følgende klassifisering benyttes:

  • Proktitt:
    • Inflammasjonen er begrenset til rektum og det er et tydelig skille til normal tarm proksimalt
  • Distal kolitt/venstresidig kolitt:
    • Inflammasjonen rammer sigmoideum og/eller descendens, men passerer ikke venstre fleksur
  • Utbredt kolitt:
    • Inflammasjonen har passert venstre fleksur, men hele tarmen er ikke rammet
  • Totalkolitt (pankolitt): 
    • Hele kolon er rammet av inflammasjon
       

Prevalensen av ulcerøs kolitt i Norge er trolig 2-3 per 1000 personer, det vil si at 12.000 personer i Norge lider av denne sykdommen. Insidensen per år er 14 per 100.000 innbyggere. Sykdommen debuterer oftest hos unge voksne (15-40 år). Det er ingen kjønnsforskjeller i forekomst av ulcerøs kolitt.
Årsaken til inflammatorisk tarmsykdom er fortsatt ukjent, men flere faktorer har betydning for sykdomsutvikling. Arvelig disposisjon og aktivering av immunsystemet som følge av manglende toleranse for tarmens naturlige bakterieflora ser ut til å spille en viktig rolle.

 

Årsaker til ulcerøs kolitt

Årsaken er ukjent, men både genetikk og miljøfaktorer er av betydning for utviklingen av ulcerøs kolitt.  Ulcerøs kolitt antas å være en autoimmun sykdom. 

Genetikk

  • Nære slektninger (førstegrad) til en person som er rammet av ulcerøs kolitt har 4-20 ganger økt risiko for sykdomsutvikling sammenlignet med den øvrige befolkningen
  • Den absolutte risikoen for å utvikle ulcerøs kolitt er 7%
  • Av 10 personer med ulcerøs kolitt vil 1-2 personer være i slekt med personer som har inflammatorisk tarmsykdom
     

Miljøfaktorer

  • NSAID:Bruk av NSAID hos noen pasienter kan stimulere til oppblussing av ulcerøs kolitt
  • Røyking: Personer som røyker sigaretter har cirka 40% lavere risiko for å utvikle ulcerøs kolitt sammenlignet med ikke-røykere. Personer som røyker sigaretter har økt risiko for å utvikle Crohns sykdom.
  • Appendisitt: Flere studier har vist en signifikant lavere prevalens hos pasienter med mesenteriell lymfadenitt eller blindtarmbetennelse
  • Luminal flora
  • Gastroenteritt: Ved gastroenteritt med påvist patogen mikrobe er risikoen for residiv ulcerøs kolitt opptil 50%
     

Den totale effekten av genetikk og miljøfaktorer gir en kontinuerlig stimulering av slimhinnens immunrespons. Denne aktiveringen av slimhinnens immunrespons medfører produksjon av et stort antall uspesifikke inflammasjonsmediatorer og cytokiner. Det er identifisert en rekke pro- og antiinflammatoriske cytokiner ved ulcerøs kolitt, og ubalansen mellom disse cytokinene antas å være viktig for utviklingen av sykdommen. I tillegg vil nedbrytningsprodukter fra pro- og antiinflammatoriske cytokiner direkte eller indirekte kunne bidra til vevsskade og celledød. Identifikasjonen av ulike cytokiner ved ulcerøs kolitt har gjort at dagens terapi er mer målrettet enn tidligere.

 

Behandling av ulcerøs kolitt

Målet for behandlingen er å avbryte akutte anfall og å forhindre tilbakefall. Behandlingen av ulcerøs kolitt er avhengig av sykdommens intensitet og utbredelse.

Ikke-medikamentell behandling
Restriktiv kost har ikke vist forebyggende eller terapeutisk effekt.
Kolektomi er kurativ, men ikke alltid for pasienter som er rammet av ekstraintestinale manifestasjoner.

Medikamentell behandling
Målet for behandlingen er å avbryte akutte anfall og å forhindre tilbakefall.

Behandlingen av ulcerøs kolitt er avhengig av sykdommens intensitet og utbredelse.

For medikamentell behandling, se Nasjonale faglige retningslinjer for bruk av TNF-α-hemmere og andre biologiske betennelsesdempende legemidler innen revmatologi, gastroenterologi og dermatologi, Legemiddelhåndboken (T 12) eller annen relevant litteratur og behandlingsretningslinjer.

Tiltak og råd ved ulcerøs kolitt
Pasienten skal ha tett oppfølging, både fra fastlege og spesialist. Frekvensen avgjøres primært av sykdommens alvorlighet, utbredning og varighet. Risikopasienter bør tilbys oppfølging med endoskopi og biopsi på grunn av faren for kreftutvikling. Pasienter som blir behandlet for ulcerøs kolitt er disponert for utvikling av osteoporose og de bør derfor oppfordres til fysisk aktivitet, ikke røyke og være restriktiv med alkoholinntak. Tilskudd av kalsium og vitamin D kan være indisert.

 

Diagnostisering av ulcerøs kolitt

Hos en av ti er det umulig å skille mellom ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. I perioder med lav sykdomsaktivitet vil en undersøkelse sjelden gi kliniske funn, men i en akutt fase er vurdering av allmenntilstanden viktig og den kliniske undersøkelsen bør være fokusert på:

  • Blodtrykk, puls
  • Ernæring
  • Tegn på peritoneal inflammasjon
     

Aktuelle blodprøver for diagnostisering er: Hb, SR, hvite blodlegemer, CRP, trombocytter, Na+, K+, Ca2+, Mg2+, kreatinin, albumin, ALAT, ALP. Det anbefales at pasienten avgir en fecesprøve for å utelukke infeksiøse årsaker, det  gjøres en bakteriologisk undersøkelse, toksinbestemmelse og påvisning av eventuelle amøber. Kalprotektin er oppregulert i feces hos personer med inflammatorisk tarmsykdom. Rektum er affisert hos over 95% av personer med ulcerøs kolitt og koloskopi vil kunne avdekke mukosaforandringer i tarmen. Rektumbiopsi er viktig og av stor verdi. Koloskopi er den foretrukne teknikken for diagnose av ulcerøs kolitt, men følgende billeddiagnostiske teknikker kan også benyttes: ultralyd abdomen, røntgen kolon, CT/MR abdomen, kapselendoskopi og indium merket-leukocytt-scintifgrafi.

Generelle råd ved diagnostisering og utredning
Ved usikker diagnose av ulcerøs kolitt bør koloskopi gjentas ett år etter sykdomsdebut. Pasienter som vurderer å bli gravide bør oppfordres til å gjennomføre graviditeten i perioder med inaktiv sykdom. Mange personer som utvikler ulcerøs kolitt i ung alder opplever psykiske problemer med tendens til depresjon, angst og dårlig selvbilde. Det er viktig å være oppmerksom på eventuelle sekundære psykiske problemer.
 

Symptomer på ulcerøs kolitt

Store variasjoner i det kliniske bildet, men det domineres ofte av blod- og pusstilblandet feces, sterk trang til avføring, diarè, rektale tenesmer, eventuelt abdominalsmerter og anemi. Hvor alvorlige symptomene er korrelerer dårlig med hvor stor del av tarmen som er affisert. Hvis inflammasjonen starter i rektum forblir den ofte der. Ekstraintestinale manifestasjoner kan oppstå hos minst 25%.

Kilder:
www.legemiddelhandboka.no, T12.6.1 Ulcerøs kolitt (29.06.2018)
Norsk elektronisk legehåndbok, Ulcerøs kolitt (29.06.2018)