AMR – en global trussel mot folkehelsen

Antimikrobiell resistens (AMR) er økende og utgjør en alvorlig trussel mot den globale folkehelsen¹. Hvis det ikke handles umiddelbart, kan AMR forårsake 10 millioner dødsfall per år innen 2050, og ta over for kreft som årsaken til flest dødsfall².

Da det første antibiotikumet ble oppdaget i 1928 var det begynnelsen på en medisinsk revolusjon. Siden 1940-tallet har antibiotika vært brukt til behandling av alvorlige infeksjoner, noe som har forvandlet moderne medisin og reddet millioner av liv². Men nå, tiår etter at de første pasientene ble behandlet med antibiotika, truer AMR med å reversere denne fremgangen. Det dreier seg ikke lenger bare om en dyster fremtidsutsikt. Det skjer her og nå i alle deler av verden, og WHO advarer om at det kan ramme hvem som helst – i alle aldre og alle land³.

Antimikrobiell resistens – Hvordan skjedde det?

Bakterier har alltid utviklet seg, og utvikling av resistens er ikke et nytt tema. I de senere år har antimikrobiell resistens blitt et alvorlig problem, da bruken av antibiotika øker samtidig som det oppdages og utvikles nye antibiotika i et langt saktere tempo². Videre tilhører mange antibiotika samme klasse, og dermed kan resistens overfor et bestemt antibiotikum føre til resistens mot en hel klasse antibiotika⁴. 

Behovet for nye antibiotika

I februar 2017 publiserte WHO en liste over de 12 mest prioriterte antibiotikaresistente patogenene som utgjør den største trusselen mot menneskets helse, og som forskning og utvikling bør rette seg inn mot. Målet var å få et forsprang i og veilede utviklingen av nye antibiotika. Tre multiresistente gramnegative bakterier topper listen: Karbapenemresistente Acinetobacter baumanni, karbapenemresistente Pseudomonas aeruginosa og karbapenemresistente ESBL produserende Enterobacteriaceae⁵.

WHO vurderte nylig den nåværende kliniske utviklingspipelinen for antibakterielle legemidler for å se om de virker mot disse prioriterte patogenene. Dessverre viste funnene deres at de fleste legemidlene i pipelinen var modifikasjoner av eksisterende antibiotikaklasser, og at det behøves flere investeringer for å oppdage mer innovative antibiotika uten kryss- eller koresistens overfor eksisterende klasser⁶.