Epilepsi

Epilepsi1,2 er en samlebetegnelse for ulike symptomer som forårsakes av forbigående funksjonsforstyrrelser i hjernen. Symptomene opptrer anfallsvis, og kan inndeles i generaliserte eller fokale anfall, basert på om det er hele eller områder av hjernen som er involvert. Innenfor gruppen generaliserte eller fokale anfall har man ytterligere inndeling etter hvordan anfallene arter seg: 

Generaliserte anfall

  • Generaliserte toniske-kloniske anfall er krampeanfall, som inkluderer tap av bevissthet, en tilstivning i kroppen (tonisk fase) som deretter går over i rykninger (klonisk fase) der musklene taktvis spennes og slapper av
  • Absenser er kortvarige episoder med bevissthetstap der pasienten plutselig stopper med det han holder på med og ikke svarer på tiltale
  • Myoklonier er kortvarige rykninger av et par sekunders varighet, oftest i armene og skuldrene
  • Atoniske anfall vil si at pasienten plutselig faller sammen på grunn av tap av all muskelkraft i kroppen. Ved denne typen anfall er man særlig utsatt for skader ved fall.


Ved fokale anfall er det områder (nevornale nettverk) av en hjernehalvdel som involveres, og anfallene kan derfor arte seg på mange ulike måter. Det kan være anfall med eller uten nedsatt bevissthet, og med eller uten nedsatt responstid. Anfallene kan arte seg som f.eks. motoriske (rykninger), sensoriske autonome (f.eks. lukt eller smak) eller psykiske (f.eks. angst eller hallusinasjoner) manifestasjoner, eller påvirket i form av fjernhet, ofte med utvikling av ufrivillige bevegelser (automatismer). 

Fokale anfall vil noen ganger spre seg raskt til motsatt hjernehalvdel og munne ut i tonisk kloniske anfall.

I enkelte tilfeller vil et epileptiske anfall vedvare over lengre tid, eller et anfall påfølges av et annet. Dette kalles status epilepticus og er en kritisk tilstand som krever innleggelse. 


Utredning og behandling

Epilepsi utredes hos spesialist (nevrolog, pediater), og behandling igangsettes basert på anamnesen og diagnostisering ved hjelp av EEG og MR av hjernen, for å diagnostisere henholdsvis elektrisk aktivitet og strukturelle endringer. Epilepsibehandling må tilpasses den enkelte pasient basert på symptomer og alvorlighet. Mange pasienter har behov for en kombinasjon av legemidler med ulik virkningsmekanisme, og forbyggende behandling kombineres med anfallsforebyggende tiltak (unngå stress, lite søvn, alkohol osv). 


Lyrica er indisert som tilleggsbehandling ved epilepsi hos voksne med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering.

 

Les mer om Lyrica

 

Lyrica (pregabalin)

 

 
Kilder:
1. www.legemiddelhandboka.no, kapittel T6.1.1 (10.08.2016)
2. http://nevro.legehandboka.no/epilepsi-35840.html (10.08.2016)