AMR-podden
Hør generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross og professor Dag Berild diskutere utfordringer med antibiotikaresistens (AMR).
De har 3 klare ønsker til våre politikere.
I podkasten kommer de inn på:
- hvorfor Kreftforeningen engasjerer seg i kampen mot AMR
- de diskuterer antimikrobiell resistens og hvilke tiltak som bør gjøres for å redusere AMR.
Antibiotikaresistens og kreft
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross og professor Dag Berild møttes nylig i Pfizer Norges podkast. De to har i en årrekke arbeidet sammen i forbindelse med forskning på antibiotikaresistens.
I podkasten diskuterte de viktigheten av ivaretakelse av effektiv antibiotika. Ross og Berild pratet også om Kreftforeningens engasjement i arbeidet mot antibiotikaresistens.
Hva er egentlig antimikrobiell resistens, og hvorfor er dette spesielt relevant for kreftrammede?
Antibiotikaresistens – en trussel mot folkehelsen
I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er antibiotikaresistens en av de største truslene mot folkehelsen. Antimikrobiell resistens er også en alvorlig trussel for miljø og dyrehelse.
Antimikrobiell resistens innebærer at sopp, bakterier og andre mikrober ikke kan drepes med legemidlene vi har tilgjengelig. Man antar at hele ti millioner menneskeliv kan gå tapt årlig i fremtiden, på grunn av antibiotikaresistens.
Antimikrobiell resistens er spesielt alvorlig for kreftpasienter
De som rammes hardest av antibiotikaresistens er kreftpasienter og andre med nedsatt immunforsvar. Ifølge Berild er kreftpasientene blant de første som rammes av antimikrobiell resistens, siden pasientens immunsystem ofte slås ut under kreftbehandling.
Det antas at rundt 1 av 5 av alle kreftpasienter vil få bruk for antibiotika på et tidspunkt. Uten muligheter for behandling med antibiotika, blir pasientens prognoser brått dårligere. I verste fall kan ikke kreftpasienter få cellegiftbehandling grunnet antibiotikaresistens.
Problematikken er derfor veldig alvorlig, ifølge Berild . Han påpeker også at Kreftforeningens engasjement i denne forbindelse er av stor betydning.
Hvorfor engasjerer Kreftforeningen seg i antibiotikaresistens?
Ifølge Ross har en stor andel av kreftpasientene behov for antibiotika for å komme seg gjennom kreftbehandlingen. Cellegift svekker immunsystemet betraktelig. Da er det helt nødvendig med antibiotika for at pasienten skal kunne motstå infeksjoner.
For de mest alvorlige kreftformene, som blodkreft, er det ikke mulig å behandle pasienten uten virksom antibiotika. Ved blodkreft eller benmargstransplantasjon vil pasientens immunforsvar nærmest settes på pause.
Mange kreftpasienter gjennomgår blant annet operasjoner, noe som gjør dem utsatte for infeksjoner i operasjonssåret. Også strålebehandling kan gjøre vevet mer utsatt, og kan føre til infeksjoner. Kreftforeningen har derfor valgt å gi saken et ansikt. Ross beskriver saken som noe abstrakt, men understreker viktigheten av at de svakeste har tilgang på antibiotika. Antibiotikaresistens og kreft skal tas på alvor.
Antimikrobiell resistens – en trussel for de fleste
Professor Dag Berild er enig i at kreftpasienter er spesielt utsatt. Han påpeker samtidig at antibiotikaresistens også kan være en trussel for mennesker med velfungerende immunsystem.
Ross forteller også at antibiotikaresistens kan ramme andre sårbare grupper i samfunnet. Hun trekker blant annet frem premature barn og pasienter med transplanterte organer.
Antibiotika bør brukes med varsomhet
Berild sier at leger har stor respekt for dosering av cellegift. Han mener at man bør være like påpasselig når det forskrives antibiotika. Dette vil blant annet redusere bivirkningene, og samtidig redusere faren for antibiotikaresistens.
Dette vil kunne føre til at menneskeheten kan få glede av antibiotika lengre. Er ikke leger forsiktige nok med å skrive ut antibiotika, kan økt resistens oppstå. Han beskriver antibiotika som et sosialt medikament, der én pasients bruk kan påvirke andre.
Alexander Fleming påpekte problematikken for mange år siden, og forutså farene og ringvirkningene misbruk av antibiotika medfører. Berild mener at leger bør «tvinges» til mer fornuftig antibiotikabruk.
Ross skyter inn at leger over hele verden bør bli flinkere. Problemet er kanskje ikke så stort i Norge, men resistente bakterier kjenner ingen landegrenser. I noen land brukes antibiotika også i matproduksjon. En global endring er nødvendig.
Hva kan vi lære av koronapandemien?
I følge Berild har vi under koronapandemien sett at verden kan stå sammen når det virkelig gjelder. Dette bør også videreføres til arbeidet mot antibiotikaresistens.
Ross påpeker at antimikrobiell resistens kan bli vår neste globale pandemi, om tiltak ikke iverksettes. Hun forteller at mange nok har en «det ordner seg nok»-holdning til sykdommer og medikamenter. Under koronapandemien har vi f.eks. laget mRNA-vaksiner.
Det er imidlertid ikke like enkelt å finne noen ny antibiotika. Det finnes kanskje alternativer, som bakteriofager, men det finnes ingen snarveier. Berild er enig at det ikke finnes noen «quick-fix». Det har ikke kommet ny antibiotika på 30 år.
Hvorfor oppstår resistens?
Bakterier lever litt som mennesker ifølge Berild , og kan tilpasse seg miljøet. De kan endre arvestoffet om de trues. Samtidig har bakterier kort generasjonstid, og kan fordoble seg på minutter. De kan derfor endre arvestoffet raskt.
Med antibiotika kan man drepe sykdomsfremkallende bakterier, men da vil man samtidig dyrke frem en liten populasjon resistente bakterier. I løpet av kort tid vil den nye bakteriefloraen dominere. Disse bakteriene kan smitte andre.
Politikerne må gjøre endringer
For å unngå en «pandemi» av antibiotikaresistente bakterier, er det viktig at politikere tar tak. Ross sier at norske myndigheter forstår tiltaket. Kreftforeningen håper på et internasjonalt regelverk eller en konvensjon, som regulerer bruken av antibiotika.
Dersom alle verdens land enes og får ned overforbruket, kan antibiotikaresistens forhindres. Her er Norge og Norden ellers foregangsland.
