Vaksiner

Vaksinepodden

for deg som er interessert i å holde deg faglig oppdatert på vaksiner. 

Vaksinepodden

Ann Margrethe Isachsen og Hege Endresen fra Pfizer sin vaksineavdeling inviterte immunolog og professor ved UiO, Anne Spurkland, for å snakke om flokkimmunitet i Pfizer-podden. Dette temaet har vært veldig aktuelt under COVID-19-pandemien.

I denne episoden kommer Anne Spurkland, Ann Margrethe Isachsen og Hege Endresen inn på:

  • Immunforsvar
  • Pandemien
  • Flokkimmunitet
  • Vaksiner
Lytt her (33:13)

Vaksine-podden

I denne episoden forteller Anne Spurkland om boken hun har skrevet "Frisk nok". Vi får bl.a høre om begrepet "et fremmedfiendtlig demokrati" som forklarer at immunforsvarets oppgave er å holde alle fremmede utenfor. 

Videre forklarer Spurkland i boken hva immunforsvaret gjør, hvilke virkemidler det har og hva som er poenget med immunforsvaret vårt. 

Lytt her (30:50)

Flokkimmunitet og Columbus

Ann Margrethe Isachsen og Hege Endresen fra Pfizer sin vaksineavdeling inviterte immunolog og professor ved UiO, Anne Spurkland, for å snakke om flokkimmunitet i Pfizer-podden. Dette temaet har vært veldig aktuelt under COVID-19-pandemien.

Spurkland fikk nylig tildelt UiOs formidlingspris for sitt bidrag til folkeopplysning under koronapandemien. Hun har vært en synlig skikkelse i mediene, og har blant annet snakket om immunitet mot koronaviruset.

Immunforsvaret vårt var ikke forberedt

Ifølge Spurkland har COVID-19-pandemien blitt en pandemi nettopp fordi menneskekroppens immunsystem ikke var forberedt på viruset. 

Hun påpeker at vi ikke har den samme pandemien i dag, som den vi hadde i fjor. Det første viruset forsvant, og det har siden kommet en rekke nye, muterte virusvarianter. Disse virusene er nesten helt like forgjengeren, men har andre egenskaper og smitter lettere.

Vi har altså levd med konsekvensene av vårt eget immunsystem i mer enn ett år. 

Vi er bedre stilt i år

Selv om andelen nye smittede per dag er høyere nå enn i fjor sommer, er vi bedre stilt for å takle koronaviruset. Dette skyldes i stor grad vaksinene, ifølge Spurkland. 

Vaksiner kombinert med smitteverntiltak som avstand,gjør at vi nå er på vei ut av pandemien. Spurkland føler seg nokså trygg på at vi vil bli kvitt pandemien i løpet av høsten.

Immunitet – hvordan fungerer det?

Spurkland forklarer at immunitet innebærer at man er «fritatt» fra sykdom. Dette kan skyldes at man har hatt en infeksjonssykdom tidligere, og derfor ikke kan få den samme infeksjonen på nytt.

Når man er immun er man beskyttet mot en spesifikk infeksjonssykdom. Varigheten på immunitet kan variere fra sykdom til sykdom. Noen ganger er man immun for resten av livet, andre ganger bare for en kortere periode.

Spurkland påpeker at nettopp dette er noe av det som er mest spennende i forbindelse med COVID-pandemien. Blir vi immune for resten av livet etter å ha vært syk? Svaret på dette er «tja». Sannsynligvis ikke helt. Dette gjelder også for vaksinerte.

Det er to faktorer som gjør at svaret er «tja». Immunitet avhenger av kroppens immunforsvar, som danner forsvarsstoffer under sykdom. Samtidig spiller viruset en rolle, og som kjent kan COVID-19-viruset endre seg. Endrer viruset seg, er ikke nødvendigvis kroppens forsvar tilstrekkelig. Dermed kan også viruset etablere seg på nytt. 

Flokkimmunitet forhindrer spredning av smitte

Begrepet flokkimmunitet ble tatt i bruk av epidemiologer først på 70- og 80-tallet, da de studerte hvordan en sykdom kan spre seg i befolkningen. Når spredningen stopper, har man flokkimmunitet.

Vaksinering er relevant for flokkimmunitet. For å oppnå flokkimmunitet, må man vite hvor mange som må vaksineres og hvor hyppig. Dette kan finnes ut ved å regne på det.

På individnivå kan vi si at flokkimmunitet beskytter den enkelte mot sykdom, siden omgivelsene har mindre smitte. Individer kan derfor beskyttes av andres immunitet.

Spurkland sier det er interessant å stille følgende spørsmål:

Hvor stor er flokken? Med stadig mer reising, har mikrober god anledning til å flytte seg fra sted til sted. Dersom mennesker i andre land har immunitet, vil dette også kunne bidra til å beskytte turister.

Vaksiner – et viktig middel for å oppnå flokkimmunitet

Spurkland fortsetter med å si at vaksiner er et viktig verktøy for å oppnå immunitet i befolkningen. Skal man for eksempel reise til Afrika, anbefales man å ta vaksinen mot hepatitt B. 

Denne sykdommen er vanskelig å oppnå flokkimmunitet mot, på grunn av måten den smitter på. I slike tilfeller er det lurt å være individuelt beskyttet. Man må også vaksineres mot gul feber der denne sykdommen er en reell fare, for å ikke starte en ny pandemi.

Columbus – et eksempel på viktigheten av flokkimmunitet

Turister kan også være en potensiell fare for befolkningen i land som besøkes. En av de «første» turistene vi kjenner til som reiste langt, er Columbus, som reiste fra Europa til Amerika. Dette fikk katastrofale konsekvenser for de som bodde i Amerika.

De hadde med seg infeksjoner da de kom frem til Amerika. Disse infeksjonene var ikke den amerikanske befolkningen immune mot. 

Immunitet består delvis av at immunforsvaret aktivt lager nye forsvarsstoffer. Immunitet er imidlertid også de genene man har og er født med. Det betyr at man kan være immun mot en sykdom fordi man ikke er mottakelig grunnet nedarvet immunitet. 

I Europa levde man tett på husdyr og var genetisk immun mot infeksjoner fra dyrene. Når europeerne kom til Amerika med meslinger eller kopper, ble mange amerikanere smittet. 

Flokkimmunitet mot koronavirus

Ifølge Spurkland kan vi påvirke reproduksjonstallet (altså hvor mange personer en smittet person i snitt smitter videre) med vaksinering og avstand.

Professoren sier at reproduksjonstallet er utgangspunktet når man regner ut hvor mange prosent av befolkningen som må være immune for å gi flokkimmunitet. Beregninger viser at rundt 70 % av befolkningen må være immune for å oppnå flokkimmunitet for koronaviruset.

I Norge ligger vi godt an, siden få takker nei til vaksinen. Spurkland påpeker at også unge under 16 år bør vaksineres, for å få god nok immunitet i befolkningen. Vaksinen gir sannsynligvis bedre beskyttelse enn gjennomgått sykdom.

Norge nærmer seg flokkimmunitet. Samtidig bør vi huske på at vi potensielt kan smittes av muterte virus, for eksempel ved reising.

Preparatomtale

Felleskatalogtekst
 

PP-VAC-NOR-0286