Vaksiner

Vaksinepodden

for deg som er interessert i å holde deg faglig oppdatert på vaksiner.

Vaksinepodden - Vaksinens historie

Ann Margrethe Isachsen og Hege Endresen fra Pfizers vaksineavdeling inviterte biolog Tone Fredsvik Gregers til Pfizerpodden for å prate om vaksinens historie. Fredsvik er førstelektor og en erfaren forsker, og har blant annet skrevet boken «Alt du må vite om vaksiner».

 

Vaksinens historie, del 1

Trioen prater om vaksinen i et historisk perspektiv – fra tidenes morgen til starten av 1900-tallet, og helt frem til i dag.

Fra sniffing av tørket sårpuss til mRNA – hvordan ble egentlig dagens moderne vaksiner til?

Lytt her (24:46)

Vaksinens historie, del 2

Trioen prater om vaksinen i et historisk perspektiv – fra tidenes morgen til starten av 1900-tallet, og helt frem til i dag.

Fra sniffing av tørket sårpuss til mRNA – hvordan ble egentlig dagens moderne vaksiner til?

Lytt her (27:17)

Vaksinens historie

Ann Margrethe Isachsen og Hege Endresen fra Pfizers vaksineavdeling inviterte biolog Tone Fredsvik Gregers til Prizerpodden for å prate om vaksinens historie. Fredsvik er førstelektor og en erfaren forsker, og har blant annet skrevet boken «Alt du må vite om vaksiner».

Trioen prater om vaksinen i et historisk perspektiv – fra tidenes morgen til starten av 1900-tallet, og helt frem til i dag.

Fra sniffing av tørket sårpuss til mRNA – hvordan ble egentlig dagens moderne vaksiner til?

De første vaksinene

Ifølge Fredsvik er den engelske legen Edward Jenner mannen som ofte omtales som «vaksinenes far». Dette skyldes at han var den første som gjorde vitenskapelige og kontrollerte forsøk med utprøving av de første vaksinene.

Hun påpeker samtidig at Jenners kunnskap ikke kom ut av det blå. Kunnskapen hans var bygget på observasjoner, prøving og feiling gjennom hundrevis av år.

Kopper og sniffing av sårpuss

Den første vaksinen var mot kopper, en svært dødelig virussykdom som kom til Europa 500–700 år etter Kristus. Sykdommen hadde opptil 90 % dødelighet i en befolkning uten immunitet, og var svært fryktet gjennom middelalderen.

Det man erfarte over hundrevis av år, var at man enten døde eller overlevde med arr. Man la også merke til at de som overlevde aldri ble rammet av den samme sykdommen på nytt.

Rundt år 1000 tyder tegninger på at folk sniffet sårpuss fra mennesker som hadde hatt sykdommen. Det antas at menneskene da har blitt litt syke, men deretter blitt immune.

Lady Montagus fascinasjon for variolering

Omkring 1700-tallet ble britiske Lady Montagu kjent med noen eldre koner som årlig samlet småbarn i en camp der de skrapte sårpuss fra tidligere syke, og deretter overførte det via huden på barna (prosessen kalles gjerne «variolering»).

Barna gjennomgikk en mild sykdom, og slapp deretter ut igjen. Ved senere kopper-epidemier ble ikke de aktuelle barna syke. De var altså immune, ifølge Fredsvik. Det antas at sårpusset inneholdt svekkede virus, slik at man ikke ble like syk som ved vanlige virus.

Lady Montagu ble fascinert, og fikk sine fem og to år gamle sønner variolert. Hun tok også praksisen med tilbake til England.

Kukopper ga mildere sykdom hos mennesker

På landsbygda oppdaget noen bønder at kyrne kunne ha en kopperlignende sykdom som også kunne smitte til mennesker. Kukoppeviruset ga imidlertid langt mildere sykdom, samtidig som de som ble rammet ikke kunne smittes på nytt av den andre koppervarianten.

Dette fikk Jenner nyss om. Han valgte derfor å teste ut overføring av sårpuss fra smittede budeier til barn i 1796. Det første barnet metoden ble testet på, var åtte år gamle James Phipps.

Han gjorde da noe ingen hadde gjort tidligere, og smittet Phipps bevisst med det humane koppeviruset. Phipps ble imidlertid ikke syk. Jenner testet ut metoden på en rekke barn, inkludert sin egen sønn. Barna var beskyttet.

Jenner lager begrepet «vaksine»

Jenner fikk etter hvert publisert oppdagelsene sine i et tidsskrift, og brukte da begrepet «vaksine». Ordet kommer fra «vacca» som betyr «ku». Fra 1796 inneholdt koppervaksinen koppevirus fra kyr, noe den gjorde helt til vaksinen ble avskaffet.

I 1801 ble første nordmenn vaksinert mot kopper, og i 1810 ble vaksinen implementert i det norske vaksinasjonsprogrammet. Vaksinen var obligatorisk, og man måtte ta den for å kunne gifte eller konfirmere seg. Viruset ble erklært utryddet i 1979.

Kraftuttrykket «pokker» har sitt opphav fra nettopp kopper, noe mange ikke er klar over.

Loius Pasteur utvikler den første vaksinen i laboratorium

Den franske forskeren Louis var den første som klarte å dyrke frem en vaksine i et laboratorium.
 

PP-VAC-NOR-0339