Pfizer på en grønn reise

Kolbe og reagensglass med grønt innhold

Pfizer sitt arbeid for å styrke miljømessig bærekraft – omtalt som vår grønne reise – omfatter en rekke ulike tiltak, blant annet å redusere virksomhetens karbonfotavtrykk, håndtere spillvann på en ansvarlig måte, implementere mer grønn kjemi og minimere avfallet.

Reisen har pågått siden årtusenskiftet, og underveis er det nådd flere milepæler og det er satt nye mål. Pfizer sitt utslipp av drivhusgasser mellom 2000 og 2014 er blitt halvert. Pfizer er i ferd med å nærme seg sitt tredje mål for å redusere sitt karbonfotavtrykk ved å redusere utslippet av drivhusgasser med 20% i 2020 i forhold til 2012. Ifølge Tom Polton, seniordirektør for Product Stewardship og Environmental Sustainability hos Pfizer, er virksomhetens miljømål på ingen måte tilfeldige:


«Alle virksomheter i alle sektorer skal delta for å minimere deres medvirkning til klimaforandringene. Vårt nåværende mål for CO2-reduksjon er vitenskapelig basert og i tråd med anbefalingene om å stabilisere den globale temperaturstigningen», sier han.


Målene skal nås ved å kombinere store tiltak, som vindmøller på Pfizer-anlegget i Puurs i Belgia, med flere mindre tiltak, som å optimere systemer og slå av ikke-kritisk utstyr utenom produksjonstid.

    Pfizers grønne reise

    Ledende innen grønn kjemi

      Jente og vindmølle

      En sentral del av den grønne reisen til Pfizer har vært, og er fortsatt, implementeringen av grønn kjemi, et område der Pfizer er en av de ledende virksomhetene. 

      Et eksempel er implementeringen av biokatalysatorer i fremstillingsprossesen basert på naturens eget intelligente system. 

      «For et produkt har vi klart å redusere mengden av avfall til 25 kg pr. kg. Dette er en vesentlig forbedring fra tidligere, da det var 86 kg avfall pr. kg og vi brukte kjemisk tilførsel i prosessen. Det betyr at vi har unngått å produsere tonnevis av avfall opp gjennom årene», sier Polton.


      «Ved å erstatte den tidligere sekstrinns fremstillingsprosessen med en totrinnsprosess for et av våre soppmidler, kreves det nå mindre utstyr. Det har redusert det totale karbonfotavtrykket til produksjonsprosessen med ca. 35 %. Dessuten er avfallet til sluttprodukt redusert med 60%», tilføyer Polton.

      Pfizer har fulgt prinsippene om grønn kjemi for å forbedre emballasjen for flere legemidler. Et eksempel er å redusere tablettformuleringen for et preparat som nå inneholder ca. 33% færre inaktive innholdsstoffer. Dette har resultert i mindre tabletter, som igjen har medført mindre emballasje. Dette har videre hjulpet virksomheten med en mer effektiv frakt.

      Også i Pfizers forskning- og utviklingsavdeling følges prinsippene om grønn kjemi. Der vurderes bruk av sikrere og mindre miljøutfordrende kjemiske reagenser og oppløsningsmidler når nye legemidler blir designet.

       

      Antimikrobiell resistens - et av Pfizers fokusområder

      Legemidler i miljøet skaper stor bekymring grunnet de potensielle skadelige innvirkningene de kan ha for økosystemene og – i verste fall – menneskers helse. Nærmere bestemt skaper antibiotika i miljøet bekymring siden det kan medføre overføring av resistente gener og utvikling av bakterier som er resistente overfor antimikrobielle legemidler.

      Utskillelse av rester etter antibiotika/antibakterielle legemidler via urinen, er en viktig kilde til antibiotika i miljøet. Andre kilder omfatter uhensiktsmessig bruk eller overforbruk av antibiotika i landbruket, antibiotikabruk til avlinger og utilsiktede utslipp fra produksjonssteder. Steve Brooks, visepresident for Globalt miljø, helse og sikkerhet hos Pfizer, er opptatt av å redusere virksomhetens bidrag til sistnevnte:

      «Antibiotika i miljøet er en potensiell risiko for menneskers helse. Selv om utslipp av antibiotika i forbindelse med fremstillingen ikke er den største synderen, vil vi som biofarmasøytisk virksomhet ikke bidra til forurensning eller til å skade menneskers helse. Det er kontraproduktivt for hva vår bransje og virksomhet handler om», sier Brooks.

      «Mange antibiotika er kopilegemidler der prisnivå, omkostninger og tilgjengelighet er viktige overveielser. Mange antibiotika produseres dessuten i land med billigere arbeidskraft, som India og Kina. Slike land står overfor betydelige utfordringer når det gjelder effektiv avfallshåndtering og rensing av spillvann generelt», forklarer Brooks.

      Forskere har sett en sammenheng mellom antibiotika i miljøet rundt produksjonssteder i India og resistente bakterier i området. Bekymringen er derfor at det oppstår resistente bakterier i nærheten av produksjonsanleggene, noe som kan bidra til utbredelsen av den globale antibiotikaresistensen16,17.


      «Muligheten for at det kan forekomme antibiotikaforurensning i miljøet i nærheten av produksjonsanlegg, betyr at vi skal evaluere – og om nødvendig iverksette tiltak for å minimere – utslipp av farmasøytiske virkestoffer fra antibiotikaproduksjonen på tvers av våre forsyningskjeder», forklarer Brooks.

      Han tilføyer:
      «Hos Pfizer har vi et program for å gjennomgå hvor godt våre produksjonsanlegg verden over ivaretar miljøet, i tillegg til produksjonsanleggene til våre leverandører. Vår vurdering av leverandørene omfatter inspeksjoner av fabrikkene og inspeksjoner av området utenfor fabrikkene for å få en forståelse av lokale forhold. Vi er oppmerksomme på at noen interessenter tidligere for eksempel har rapportert om dårlige miljøforhold i nærheten av noen kjemiske produksjonsanlegg i India, og vi vil sikre at vi rettmessig vurderer, og om nødvendig, retter opp hvordan leverandørene våre opptrer".

      Han fortsetter:
      «Vi vil vite hvor mye av et antibiotikums virkestoff som slippes ut fra produksjonsstedene i spillvannet og fra rensing av spillvann til vannmottak. Vi følger hver enkelt prosess for å forstå hvor materialet ender opp. Vi krever at våre antibiotikaleverandører gjør det samme.» 

      Aktuelle eksempler på relativt lavteknologiske og omkostningslave løsninger kan bidra betydelig til å redusere den totale mengden av antibiotika som renses i spillvannsanlegg.  Der enkle tiltak ikke er nok for å redusere den endelige konsentrasjonen av antibiotika, kan det være aktuelt med ytterligere tiltak i produksjonsbearbeidingen. Det kan være gunstig å måle konsentrasjonen av antibiotika i representative prøver av produksjonsavfall eller i vannmottak.

      Dersom målingene utføres på en vitenskapelig gyldig måte, kan de informere fremstillingssteder om utslippene av antibiotika er tilstrekkelig kontrollert eller om det er behov for ytterligere tiltak for å etterleve målene for utslipp. 

      Pfizer og AMR Industry Alliance

      I tillegg til å stå i spissen for Pfizer sitt arbeid med miljø og bærekraft, sitter Steve Brooks i styret for produksjonsgruppen i AMR Industry Alliance.  
      Tidligere i år offentliggjorde AMR Industry Alliance en arbeidsramme framework som setter fokus på ansvarlig produksjon av antibiotika. Virksomhetene offentliggjorde i september 2018 den første listen med vitenskapelig baserte mål (industry-generated list) for utslipp av antibiotika under fremstillingen.

        AMR industry alliance

        Målene for utslipp var basert på forskning ledet av professor Joakim Larsson fra Göteborg Universitet (Sverige) og andre akademiske forskere. Larsson er ekspert på utslipp av antibiotika, og har fremhevet spørsmålet om antimikrobiell resistens i årtier18.

        «Vår nylige offentliggjøring av målene for utslipp har fått mye positiv oppmerksomhet fra den amerikanske regjeringen og Center for Disease Control (CDC). Det gleder oss at dr. Larsson, som er en betydelig akademisk stemme innen dette feltet, har anerkjent vårt arbeid som et viktig steg for industrien», sier Brooks og fortsetter:

        «Vi forsøker nå å spre AMR-alliansens arbeid blant annet via foreningen for europeisk legemiddelindustri (EFPIA) for å få en enda bredere koalisjon av virksomheter til å innføre arbeidsrammene og målene for utslipp som vi offentliggjorde.» 
         

         

        Les mer: 

        Referanser:

        16. Rutgersson C, Fick J, Marate N et al. Fluoroquinolones and qnr genes in sediment, water, soil, and human fecal flora in an environment polluted by manufacturing discharges. Environ Sci Technol. 2014;48(14):7825–32. 
        17. Kristiansson E, Fick J, Janzon A et al. Pyrosequencing of antibiotic-contaminated river sediments reveals high levels of resistance and gene transfer elements. PLoS One. 2011;6(2):e17038.
        18. Larsson J, https://www.gu.se/english/about_the_university/staff/?languageId=100001&... Lest 28.02.2019

        PP-GEP-NOR-0890