Riktig legemiddelbruk

Riktig legemiddelbruk

Legemidler kan forebygge sykdom, lindre smerte, behandle sykdom og redde liv. Hvis de brukes riktig. Manglende behandling kan føre til unødvendige helseproblemer og skader. Feilmedisinering, for eksempel at man ikke tar en medisinkur helt ut, kan føre til at behandlingen ikke virker som den skal.

Om legemidler og medisiner

Legemidler hjelper mennesker på mange måter, som forebyggende, helbredende eller lindrende behandling. Noen legemidler brukes til å stille en diagnose, og andre til å behandle sykdommer.

For at legemidler skal kunne selges og brukes i Norge kreves det en godkjenning fra Statens legemiddelverk.

Et legemiddel er et resultat av et svært langt og målbevisst arbeid. Det tar som regel mer enn 10 år å utvikle et legemiddel og få det godkjent. Det krever betydelige investeringer i forskning, men fremfor alt kreves det spesialistkunnskap innenfor mange forskjellige vitenskapelige områder.

Legemidler er oppdelt i reseptfrie og reseptpliktige legemidler. De reseptfrie egner seg til egenbehandling og kan kjøpes på apotek uten resept. De reseptpliktige utleveres på resept fra lege. Det som avgjør om et legemiddel krever resept er delvis hvilken sykdom eller plage legemidlet er ment å behandle, delvis legemidlets egenskaper med tanke på for eksempel bivirkninger.

Slik bruker du legemidler riktig

Dersom du bruker legemidler feil, kan resultatet være manglende effekt, eller alvorlige bivirkninger. Det blir også veldig vanskelig å vurdere om behandlingen passer for deg eller bør avbrytes.

Noen grunner til feil bruk av legemidler kan være:

  • Ubehagelige bivirkninger, som fører til at legemiddelet blir brukt mindre enn forskrevet
  • Den forventede effekten uteblir
  • Du føler deg bedre, og velger å redusere eller avslutte behandlingen for tidlig

Dersom du har spørsmål om hvordan du skal bruke et legemiddel riktig bør du ta kontakt med lege eller apotek for råd. 

Noen praktiske råd for å sikre riktig bruk av legemiddelet:

  • Informer legen din om:
    • hvilke legemidler og naturlegemidler du tar
    • du er eller planlegger å bli gravid
    • du har nedsatt nyre- eller leverfunksjon
  • Du skal alltid rådføre deg med apoteket hvis du er gravid og skal kjøpe reseptfrie legemidler eller naturlegemidler.
  • Gi aldri barn reseptpliktige legemidler hvis de ikke er forskrevet til barnet.
  • Ikke gi barn reseptfrie legemidler som ikke uttrykkelig er tiltenkt barn.
  • Vær ekstra nøye med å kontrollere doseringen til barn, gi aldri mer enn forskrevet dose.
  • Bruk aldri legemidler som er forskrevet til andre og ikke gi legemidler videre til andre selv om de har symptomer som ligner dine.
  • Kontroller at legemidlet ikke er klassifisert som trafikkfarlig hvis du skal kjøre bil. Les pakningsvedlegget.
  • Kontroller at det ikke er noe du ikke skal spise eller drikke i forbindelse med medisineringen.
  • Oppbevar alltid legemidler utilgjengelig for barn.

Slik virker legemidler

Legemidler virker på mange forskjellige måter. De fleste legemidler må tas opp i kroppen for å virke mens andre virker lokalt, for eksempel på huden.

Virkestoffet i legemidlet tas opp i blodet først og fremst gjennom slimhinnen i tynntarmen eller magesekken. Legemidlet føres deretter med blodet til de ulike organene i kroppen og til de stedene de skal virke. Noen legemidler sprer seg bare til visse deler av kroppen, mens andre sprer seg til hele kroppen.

Når et legemiddel er spredt i kroppen begynner det å brytes ned med en gang, ofte med hjelp av leveren for deretter å forlate kroppen, gjennom nyrene og ut med urinen.

Ulike måter å ta legemidler på

Legemidler kan for eksempel tas gjennom munnen eller settes i endetarmen. Det kan injiseres med sprøyte og også tas som plaster.
De ulike formene som legemidler finnes i kalles også formuleringer. Noen legemidler finnes i mange forskjellige formuleringer, og som pasient har man da muligheten til å velge i samråd med lege den formuleringen som passer best. Noen legemidler kan man bare ta på én måte.

De fleste legemidler tas opp i blodet for å komme frem til det stedet i kroppen de skal virke på. Det finnes likevel legemidler som ikke behøver å bli tatt opp i blodet, for eksempel kremer, sprayer, plaster, dråper, tyggegummi og stikkpiller. Disse virker mer lokalt, på det stedet de plasseres.

Ofte finnes legemidlet både som injeksjon (sprøyte), tablett eller kanskje i flytende form. Det som avgjør hvilken formulering man skal velge avhenger av en del forhold, blant annet hvor alvorlig syk man er, hvor i kroppen legemidlet skal virke og hvor hurtig effekt man ønsker. En injeksjon med sprøyte virker vanligvis hurtigere enn en tablett som man svelger.

Hva er bivirkninger

Bivirkninger er uønskede effekter av et legemiddel. De opptrer i varierende styrke og intensitet. Noen opplever ikke bivirkninger i det hele tatt. Kliniske studier gir et bilde av de vanligste bivirkningene til et legemiddel, og disse danner grunnlag for hyppigheten som er angitt i pakningsvedlegget. Bivirkninger som rapporteres etter at legemidlet har kommet for salg vil kunne føre til endringer i pakningsvedlegget og annen produktinformasjon.

Legemiddelovervåkning og bivirkningsrapporter

Alle som har tillatelse til å selge legemidler må til enhver tid ha en tilstrekkelig kvalifisert person som har ansvar for legemiddelovervåkning. Pfizer har en egen avdeling i Norge som jobber med dette.

Vi tar imot bivirkningsrapporter på alle Pfizers legemidler. Disse mottar vi fra pasienter, leger, farmasøyter og annet helsepersonell. Vi legger rapportene inn i Pfizers globale database. Dersom vi ønsker tilleggsinformasjon om saken, vil vi etter samtykke fra pasient kontakte relevant helsepersonell og etterspørre dette. Vi rapporterer alle bivirkninger som er vurdert til å være alvorlige videre til Statens Legemiddelverk innen 15 dager etter mottak. Hovedkontoret vårt gjør jevnlig analyser med hensikt å fange opp signaler om nye bivirkninger.

Leger som er ansvarlige for kliniske studier som er sponset av Pfizer har fått grundig opplæring i bivirkningsrapportering. De mottar jevnlig ny informasjon om det aktuelle legemidlet. Pfizer rapporterer også bivirkninger fra kliniske studier videre til Statens Legemiddelverk.

Å ta flere legemidler samtidig

Hvis man tar flere legemidler, naturlegemidler, kosttilskudd eller visse matvarer samtidig kan det gi uønskede bivirkninger. Disse bivirkningene kalles for interaksjoner.

Når du tar flere legemidler samtidig, kan det hende at de påvirker hverandre og at effekten av det ene legemidlet eller flere reduseres eller øker. Dette gjelder også for naturlegemidler, reseptfrie legemidler og i kombinasjon med alkohol og visse matvarer. Du finner opplysninger om interaksjoner i pakningsvedlegget til legemidlet. 

Det er viktig at legen din kjenner til hvilke legemidler og naturlegemidler du tar, ta dem gjerne med og vis dem til legen din. Blir bivirkningene for plagsomme og slitsomme er det viktig at du diskuterer dette med legen.

Overdosering

De fleste legemidlene har en sikkerhetsmargin som innebærer at en ekstra dose sjelden forårsaker skade. Det finnes imidlertid legemidler som er farlige å overdosere, også i små mengder. Barn, gravide og personer med nedsatt lever- eller nyrefunksjon er ekstra følsomme overfor overdosering.

Hvis eldre personer som behandles med legemidler plutselig blir forvirret, sløv eller får balanseproblemer kan det handle om overdosering. I noen tilfeller tror man kanskje at effekten blir bedre hvis man tar litt ekstra. Dette er imidlertid ikke tilfellet ettersom doseringen er bestemt gjennom forskning og studier og er tilpasset 

Å avslutte en behandling med legemiddel

Visse legemidler krever at man trapper ned doseringen før man avslutter behandlingen. Andre legemidler, som for eksempel antibiotika, kan avsluttes brått uten bivirkninger.

Det er like viktig å avslutte som å fullføre behandlingen på riktig måte. Du skal aldri ta legemidler lenger enn nødvendig. Noen typer behandling kan gi plager ved avslutning fordi kroppen har vent seg til et visst legemiddel. Et eksempel er behandling mot depresjon og angst hvor man ofte reduserer dosen trinnvis i stedet for å avslutte behandlingen brått.

Bruken av legemidler kan deles inn i kortvarig og langvarig behandling. Den korte  behandlingen er ofte tidsbegrenset, mens den lange behandlingen kan vare hele livet. Dessuten finnes det noen sykdommer som man kan bli kvitt, men som også kan utvikles og bli kroniske.

 

 

Om Pfizer

Pfizer forskning og utvikling

For å forske frem nye, trygge og effektive medisiner er vi avhengig av faglig ekspertise innenfor medisin, farmakologi, biokjemi og mange andre fagområder. Det er denne kunnskapen som er nøkkelen til vår suksess som et verdensledende innovativt legemiddelselskap. Vårt mål er å utvikle legemidler som i betydelig grad forbedrer menneskers liv og helse og som er til nytte for samfunnet.

Les mer
PP-GIP-NOR-0676