Hjerneslag kan forebygges

 

Hjerneslag er en fellesbetegnelse på sykdomstilstander som skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i hjernen. I næmere 80-85 % av tilfellene skyldes hjerneslaget at en blodåre tilstoppes på grunn av en blodpropp, som kalles et hjerneinfarkt. De resterende 10-15 % av tilfellene skyldes en hjerneblødning, fordi en blodåre sprekker på grunn av sykdom i blodåreveggen (1). I begge tilfellene vil omkringliggende hjerneceller og vev bli skadet eller dø. 

 

En rekke faktorer øker risikoen for hjerneslag; høyt blodtrykk, diabetes, røyking, lav fysisk aktivitet, aterosklerose og genetiske faktorer (4). En annen viktig risikofaktor er atrieflimmer (AF), på folkemunne ofte kalt hjerteflimmer. Dette er en hjerterytmeforstyrrelse hvor hjertet slår uregelmessig. Hjertets forkamre trekker seg ikke ordentlig sammen, men står kun og vibrerer (flimrer).  Dette øker risikoen for at blodet i forkamrene kan koagulere og at det her kan dannes  blodpropper. Disse blodproppene kan løsne og føres med blodstrømmen til hjernen, hvor de kan blokkere blodårer og dermed forårsake et hjerneslag. 

 

Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til funksjonshemming og kan føre til blant annet lammelser, taleforstyrrelser og personlighetsendringer. Muligheten for å bli helt frisk etter et hjerneslag er ofte begrenset og prognosen er avhengig av alder. Det er derfor viktig å jobbe forebyggende for å forhindre at et hjerneslag oppstår. Personer som har atrieflimmer har omtrent fem ganger høyere risiko for å få hjerneslag enn personer uten atrieflimmer (6). Over 25 % av hjerneslagtilfellene skyldes atrieflimmer (1). Så er det også slik at risikoen for blodproppdannelse ved atrieflimmer øker med antall andre kjente tilleggsrisikofaktorer (4). 

 

En svensk studie på over 94.000 pasienter som fikk hjerneslag, viste at 33,4 % hadde tidligere kjent eller nylig diagnostisert atrieflimmer. Studien viste også at med økende alder,  vil atrieflimmer i økende grad være årsak til hjerneslaget. For pasienter over 90 år, var andelen så høy som 51,8 % av hjerneslagene forårsaket av atrieflimmer, i denne studien (6). 

 

Atrieflimmer er den vanligste av hjerterytmeforstyrrelsene hos voksne, og så mange som 12 % av alle over 75 år antas å ha diagnosen. Forekomsten øker med alder (1, 8-9). Atrieflimmer utgjør et økende helseproblem og det antas at forekomsten av atrieflimmer vil triples frem mot år 2050 (11). Man antar at rundt 100.000 personer har diagnosen atrieflimmer i Norge (10), men at det samtidig også finnes ca 40 – 50.000 personer med atrieflimmer som ikke enda er oppdaget (12,13). 

 

Atrieflimmer opptrer sjelden alene (15). Det foreligger oftest andre komorbide tilstander samtidig; iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt, hypertensjon eller diabetes. 

Hjerneslag er en av våre store og alvorlige folkesykdommer og pasienter med hjerneslag blir behandlet ved 50 Norske sykehus (16).  I tillegg til å være en hyppig dødsårsak (17), er hjerneslag en dominerende årsak til alvorlig funksjonshemning med store belastninger for pasienter, pårørende og for samfunnet (16).

 

Beregninger har vist at hjerneslag er den sykdommen i Norge som koster mest. Disse pasientene fører til flere liggedøgn på sykehus enn noen annen sykdom. Den største kostnaden går likevel til rehabilitering og pleie av hjerneslagpasientene (18). En studie har vist at det lever ca 60.000 personer i Norge med gjennomgått hjerneslag, og om lag 2/3 av disse har en funksjonssvikt som følge av slaget (19).

 

En artikkel i Tidsskrift for Den Norske legeforening fra 2007 viser estimatberegninger og øknomianalyser fra hjerneslagstudier i Trondheim et anslag på kostnad for et hjerneslag ila det første året etter at slaget rammet. Her angir de summen av dette første året til kr 150-170 000 NOK. Livstidskostnad per hjerneslag ligger på om lag kr 600 000 NOK. De totale samfunnskostnadene for hjerneslag kan estimeres til kr 7 – 8 milliarder NOK per år (18).

 

Den største faktoren for de totale samfunnsutgiftene som atrieflimmer gir, tilsvarer sannsynlig kostnaden for komplikasjonene denne hjerterytmeforstyrrelsen kan gi, som eksempel hjerneslag og hjertesvikt.

Mye ressurser og menneskelig lidelse kan spares ved å redusere risikoen for hjerneslag hos pasienter med ubehandlet atrieflimmer. Behandling med blodfortynnende medisiner eller antikoagulantia reduserer risikoen for blodproppdannelse hos pasienter med atrieflimmer, og kan dermed redusere risikoen for hjerneslag med opptil 70-80 % (20). 

 

I dag finnes det moderne legemidler som kan redusere risikoen for utvikling av blodproppdannelse i hjertet ved atrieflimmer. På denne måten kan de være med på å forebygge forekomst av hjerneslag hos personer som har atrieflimmer. NOAK (Non-vitamin K-avhengige Orale AntiKoagulantia) er blitt den foretrukne orale antikoagulasjonsbehandling ved forebygging av slag og systemisk emboli hos pasienter med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer (NVAF) med èn eller flere tilleggsrisikofaktorer, ifølge de oppdaterte europeiske retningslinjene fra ESC (European Society of Cardiology) (6). 

 

Antikoagulasjonsbehandling ved atrieflimmer reduserer risikoen for hjerneslag, men samtidig øker blødningsrisikoen. I legers behandling av atrieflimmerpasienter som trenger forebyggende behandling for å unngå hjerneslag, er utfordringen å finne den optimale balansen mellom redusert slagrisiko og blødningsrisiko. 

 

Mange pasienter med atrieflimmer får allerede forebyggende behandling med antikoagulantia, men det er grunn til å anta at rundt 40 – 50.000 går rundt med uoppdaget atrieflimmer og som burde få antikoagulasjonsbehandling for å redusere slagrisikoen (6).

 

Vitamin K-antagonister (VKA) var lenge førstelinjebehandling i forebygging av hjerneslag ved atrieflimmer. Fortsatt er VKA de eneste antikoagulantia med etablert indikasjon hos atrieflimmerpasienter med kunstige hjerteklaffer eller moderat til alvorlig reumatisk mitralklaffesykdom.