Verdien av legemidler

Utvikling innen behandling av revmatoid artritt

Medisinske gjennombrudd gir oss helt nye muligheter til å behandle eller kurere sykdommer. Denne artikkelen er en del av Pfizers artikkelserie «Verdien av legemidler». 
Å bli diagnostisert med revmatoid artritt betyr ikke det samme i dag som for 20 år siden. Nye biologiske og ikke-biologiske medikamenter har revolusjonert behandlingen og gjort det mulig for pasienter i stor grad å leve et normalt liv.
 
Revmatoid artritt (RA), også kalt leddgikt, er en kronisk autoimmun sykdom som er en av de vanligste sykdommene. Revmatoid artritt fører ubehandlet over tid til benerosjon, ødeleggelse av brusk og hos noen fullstendig ødeleggelse av ledd. Med autoimmun menes at det er en feil i immunforsvaret, og i stedet for å beskytte oss angriper vår immunsystem kroppens eget vev. Revmatoid artritt kjennetegnes av betennelse i leddhinnen der alle ledd i kroppen kan påvirkes, men i de fleste tilfeller er det kroppens mindre ledd i hender og føtter som blir angrepet (1,2).
Å bli diagnostisert med revmatoid artritt betyr ikke det samme i dag som for 20 år siden. Nye biologiske og ikke-biologiske medikamenter har revolusjonert behandlingen og gjort det mulig for pasienter i stor grad å leve et normalt liv.
Det er uklart hvorfor folk får revmatoid artritt. Arv er av stor betydning, men arvelighet alene kan ikke føre til sykdommen, det kreves også andre faktorer, for eksempel forskjellige miljøfaktorer, for å bli syk (3). Det er vist at røyking i kombinasjon med et spesielt sett med gener øker risikoen for å utvikle RA (4).
 
Pasienter med revmatoid artritt har økt dødelighet med en gjennomsnittlig reduksjon i levealder på 5-7 år (5). Dette er hovedsakelig forårsaket av revmatoid artritt som øker risikoen for å utvikle andre sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, infeksjoner og visse tumorsykdommer som lymfom (6-8). Forskning har vist at denne økte dødelighet er knyttet til sykdommens inflammatoriske* aktivitet (9,10). 
 

Å leve med revmatoid artritt

I Norge regner man med at ca. 1/2-1% av befolkningen har leddgikt med ca. 25 nye tilfeller årlig per 100.000 (11). Sykdommen kan bryte ut når som helst i livet, men risikoen for å utvikle den øker med alderen og er mest vanlig i alderen 45-65 år (13). Både menn og kvinner kan få sykdommen, men flere kvinner enn menn er rammet, selv om forskjellen mellom kjønnene avtar med økende alder (14).
 
Revmatoid artritt er assosiert med redusert arbeidskapasitet og generelt lavere livskvalitet (12). Pasientens lidelser og kostnadene for samfunnet er sterkt knyttet til omfanget av pasientens funksjonshemning. De indirekte kostnadene er betydelige i begynnelsen av sykdomsforløpet da mange pasienter er sykemeldte allerede før diagnosen er stilt (3). Sykefravær og førtidspensjonering øker omtrent 2 til 1 år før pasienten får diagnosen og øker enda mer etter at pasienten har fått diagnosen (15,16).
 
Remus-rapporten utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Norsk Revmatikerforbund har dokumentert hvor mange som er rammet av muskel- og skjelettsykdommer i Norge, hva dette koster samfunnet, hvilke utfordringer pasientene står overfor og finne mulige løsninger. Ifølge rapporten, koster muskel- og skjelettsykdommer samfunnet 255 milliarder kroner i året (2016). Disse sykdommene utgjør omkring 30 prosent av det totale sykefraværet, og er den nest vanligste årsaken til uførhet, etter psykiske lidelser (12).

Utvikling av behandling

Behandlingsmålene for revmatoid artritt på kort sikt er å lindre smerter, bevegelsessmerter, stivhet og tretthet, å opprettholde normal leddfunksjon, å få pasienten tilbake til arbeidslivet og å muliggjøre normal sosial interaksjon og fortsette med hobbyer. På lang sikt er målet med behandlingen å forhindre ødeleggelse av ledd og feilstillinger og å forhindre tap av funksjon i indre organer. For å minimere forekomsten av leddskader, bør behandling med antirevmatiske legemidler startes så snart som mulig etter diagnosen, helst innen 12 uker etter symptomdebut. Behandlingen av revmatoid artritt krever nøye oppfølging fordi sykdommen vanligvis er livslang. Så sent som på 1990-tallet hadde pasienter med revmatoid artritt en betydelig dårligere prognose, hvor mange var ufør. Gjennom intensiv og innovativ forskning på feltet er effektive biologiske og ikke-biologiske medikamenter med nye virkningsmekanismer utviklet. Mange flere pasienter kan i dag leve et normalt liv uten smerte eller med mindre smerte.
 
Innføringen av biologiske legemidler har medført at sykdomsforløpet kan reduseres hos mange RA-pasienter og har også bidratt til økt arbeidsevne hos disse pasientene.
 

Medikamentell behandling

Da biologiske medikamenter ble introdusert i Norge , var det bare pasienter med mer alvorlig revmatoid artritt som fikk denne behandlingen. Dette har endret seg ettersom fordelen ved tidlig behandling har vist en bedre prognose selv for mildere grader av revmatoid artritt (18). Ødeleggelse av ledd kan dermed reduseres gjennom tidlig diagnose og behandling (19,20). Innføring av biologiske medikamenter har betydd at sykdomsforløpet kan reduseres hos mange pasienter, noe som har bidratt til økt livskvalitet og økt arbeidsevne (21).
 
Pasienters lidelse og samfunnets kostnader er sterkt knyttet til omfanget av pasientens funksjonshemning. Ved å forbedre funksjonsevnen, kan pasientens livskvalitet og arbeidsevne øke mens sosiale kostnader reduseres. Å bli diagnostisert med revmatoid artritt betyr ikke det samme i dag som for 20 år siden. Nye biologiske og ikke-biologiske medikamenter har revolusjonert behandlingen og gjort det mulig i stor grad å leve et normalt liv. De biologiske stoffene gir bedre kontroll over symptomene og bremser sykdomsaktiviteten og dermed led destruksjonen. Dette forbedrer pasientens funksjonelle kapasitet og livskvalitet (22). I dag finnes det behandlingsmetoder som betyr at pasienter får infusjon på sykehus, at pasienter selv kan injisere gjennom en sprøyte og at pasientene selv kan ta en tablett.
 

Mosjon

Vektøkning kan være et problem, fordi revmatisk sykdom har en innflytelse på fysisk aktivitet. Ekstra vekt medfører ekstra belastning for bærende ledd, fra ens ryggsøyle til ens føtter. Hvis en er overvektig, kan selv et mindre vekttap utgjøre en stor forskjell for ledd og generell helse.
 
Lege, sykepleier eller fysioterapeut kan gi god veiledning om hvilken type mosjon, som passer best til den enkelte med revmatisk sykdom. Mosjon er viktig for personer med revmatisk sykdom for å holde leddene smidige, redusere smerte og hjelp til å være uavhengig av andre. Svømming gjør det mulig med mosjon uten vektbelastning på leddene. Sykling og gange er enkle mosjonsformer som kan hjelpe med å holde formen vedlike, kontrollere vekten og gi glede (23).
 
Mosjon er viktig for personer med revmatisk sykdom for å holde leddene smidige, redusere smerte og hjelp til å være uavhengig av andre.

Kosthold

Selv om det er begrenset dokumentasjon for at spesifikke matvarer har en direkte betydning ved revmatisk sykdom, er sunn kost viktig for alle som ønsker å ha en god helse. Som en tommelfingerregel inneholder et sunt kosthold mye av frukt og grønnsaker inklusiv bladgrønnsaker. Nøtter, belgplanter (bønner, kikerter, linser osv.) og kornsorter er gode proteinkilder, og for de som ikke er vegeterianere gir kjøtt og fisk også protein. Meieriprodukter gir kalk og vitaminer. Et sunt og balansert kosthold er veldig viktig for personer med ved revmatisk sykdom, lik som den er for alle andre. For mye salt kan gi høyt blodtrykk og større risiko for hjertesykdom og osteoporose (benskjørhet). Visse matvarer kan også inneholde stoffer, som kan ha en innvirkning på legemidler. Alkohol kan ha en innvirkning på legemidler, og for mye vil ha en negativ innflytelse på ens helsetilstand. Røyking er den primære årsak til lungekreft og personer med leddgikt ser ut til å ha større risiko for å uvikle lungekreft hvis de røyker. Røyking har også en negativ innflytelse på immunsystemet og kan forverre symptomer forbundet med revmatiske sykdommer, som smerter og fatigue (24, 25, 26).
 

FAKTA

I Norge regner man med at ca. 1/2-1% av befolkningen har leddgikt med ca. 25 nye tilfeller årlig per 100.000 (11). 

  • Revmatoid artritt er assosiert med nedsatt arbeidsevne og generelt lavere livskvalitet (12)
  • Pasienter med ubehandlet revmatoid artritt har økt dødelighet med en gjennomsnittlig reduksjon i levealder på 5-7 år (5)
  • Innføringen av biologiske legemidler har medført at sykdomsforløpet kan reduseres hos mange RA-pasienter og har også bidratt til økt arbeidsevne hos disse pasientene (21).
  • En Norsk studie viser at kliniske resultater har forbedret seg for RA-pasienter gjennom en 10-årsperiode. Andelen av pasienter i remisjon eller med lav sykdomsaktivitet steg fra 37 til 73 prosent og andelen med høy sykdomsaktivitet falt i perioden fra 19 til 3 prosent (12,22).

 
 

Flere artikler i serien "Verdien av legemidler"

Genterapi - fra visjon til realitet

Genterapi er en banebrytende metode som kan innebære store muligheter ved å bidra til behandling av sjeldne sykdommer, og også ha potensiale til å kurere sykdommer som det i dag ikke finnes noen kur for. 

Hjerneslag kan forebygges

Behandlingmed blodfortynnendemedisinereller antikoagulantia,redusererrisikoenfor blodproppdannelse hospasientermed atrieflimmer ogkan dermedredusere risikoenforhjerneslag med opptil70-80%. 

 

*Inflammasjon betyr betnnelse som er  kroppens og immunsystemets reaksjon på å begrense skade ved for eksempel sykdomsfremkallende stimuli. 

Referanser:
  1. Lindahl G. Reumatoid artrit (RA). Internetmedicin (2014). http://www.internetmedicin.se/page.aspx?id=301 (sist lastet 19.05.2021).
  2. Lettre G, Rioux J.D. Autoimmune diseases: insights from genome-wide association studies. Hum Mol Genet. 2008;17(R2):R116-21
  3. Hallert E, Schmidt A, Husberg M. et al. Sjukdomsförlopp, kostnader och livskvalitet vid nydebuterad reumatoid artrit. 2007. CMT Rapport 2007:7. http://liu.diva-portal.org/smash/get/diva2:265444/FULLTEXT01.pdf (sist lastet 19.05.2021).
  4. Klareskog L, Stolt P, Lundberg K. et al. A new model for an etiology of rheumatoid arthritis: smoking may trigger HLA-DR (shared epitope)-restricted immune reactions to autoantigens modified by citrullination. Arthritis Rheum. 2006;54(1):38-46
  5. Dadoun S, Zeboulon-Ktorza N, Combescure C, et al. Mortality in rheumatoid arthritis over the last fifty years: systematic review and meta-analysis. Jt Bone Spine. 2013;80:29–33.
  6. Lindhardsen J, Ahlehoff O, Gislason G.H et al. The risk of myocardial infarction in rheumatoid arthritis and diabetes mellitus: a Danish nationwide cohort study. Ann. Rheum. Dis. 2011; Jun;70(6):929-34
  7. Zhang J, Chen L, Delzell E et al. The association between inflammatory markers, serum lipids and the risk of cardiovascular events in patients with rheumatoid arthritis. Ann. Rheum. Dis. 2014;73(7):1301-8.
  8. van den Hoek J, Boshuizen H.C, Roorda, L.D. et al. Mortality in patients with rheumatoid arthritis: a 15-year prospective cohort study. Rheumatol Int. 2017;37(4):487-493.
  9. Innala L, Sjöberg C, Möller B. et al. Co-morbidity in patients with early rheumatoid arthritis - inflammation matters. Arthritis Res.Ther. 2016;28;18:33.
  10. Hellgren K, Baecklund E, Backlin C. et al. Rheumatoid Arthritis and Risk of Malignant Lymphoma: Is the Risk Still Increased? Arthritis Rheumatol. 2017;69(4):700-708.
  11. Uhlig et al. Temahefte «Leddgikt-Revmatoid artritt», ISBN 978-82-90761-51-1, 2011. https://www.revmatiker.no/wp-content/uploads/2015/10/temahefte-leddgikt.pdf (sist lastet 19.05.2021.
  12. Skogli E, Theie M.G, Stokke O.M et al. Rapport Muskler og skjelettsykdom i Norge: Rammer flest - koster mest - vurdering av tiltak for å redusere samfunnskostnadene. Menon publikasjon 2019;31. https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-31-Rammer-flest-koster-mest.pdf (sist lastet 19.05.2021).
  13. Eriksson J.K, Neovius M, Ernestam S. et al. Incidence of Rheumatoid Arthritis in Sweden: A Nationwide Population-Based Assessment of Incidence, Its Determinants, and Treatment Penetration. Arthritis Care & Research, 2013:65: 870–878.
  14. Kvien T.K, Uhlig T, Ødegård S et al. Epidemiological aspects of rheumatoid arthritis: the sex ratio. Ann N Y Acad Sci. 2006;1069:212-22.
  15. Neovius M, Simard J.F, Askling J; ARTIS study group. Nationwide prevalence of rheumatoid arthritis and penetration of disease-modifying drugs in Sweden. Ann Rheum Dis. 2011;70(4):624-9.
  16. Neovius M. Simard J.F. Klareskog L. et al. ARTIS Study Group. Sick leave and disability pension before and after initiation of antirheumatic therapies in clinical practice. Ann Rheum Dis. 2011;70(8):1407-14.
  17. Kalkan A. Hallert E. Bernfort L et al. Costs of rheumatoid arthritis during the period 1990-2010: a register-based cost-of-illness study in Sweden. Rheumatology (Oxford). 2014;53(1):153-60
  18. van Vollenhoven R.F. Treatment of rheumatoid arthritis: state of the art 2009. Nat Rev Rheumatol. 2009;5(10):531-41.
  19. Aletaha D, Neogi T, Silman A.J et al. 2010 Rheumatoid arthritis classification criteria: an American College of Rheumatology/European League Against Rheumatism collaborative initiative. Arthritis Rheum. 2010;62(9):2569-81.
  20. LIF. De goda exemplen - Värdet av läkemedel mot reumatoid artrit. 2010;16.
  21. Socialstyrelsen 2012. Nationella riktlinjer för rörelseorganens sjukdomar. ISBN 978-91-87169-32-8. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/nationella-riktlinjer/2012-5-1.pdf (sist lastet 19.05.2021)
  22. Haugeberg G, Hansen I.J.W, Soldal D.M et al. Ten years of change in clinical disease status and treatment in rheumatoid arthritis: results based on standardized monitoring of patients in an ordinary outpatient clinic in southern Norway. Arthritis Research & Therapy. 2015;17:219.
  23. Versus Arthritis. Exercise with arthritis. https://www.versusarthritis.org/about-arthritis/exercising-with-arthritis/ (sist lastet 19.05.2021)
  24. Versus Arthritis. Eating well with arthritis. https:// www.versusarthritis.org/about-arthritis/managing-symptoms/diet/ (sist lastet 19.04.2021)
  25. Joseph R.M, Movahedi M, Dixon W.G et al. Smoking-Related Mortality in Patients With Early Rheumatoid Arthritis: A Retrospective Cohort Study Using the Clinical Practice Research Datalink. Arthritis Care Res (Hoboken). 2016;68(11):1598-1606.
  26. Bremander A, Jacobsson L.T, Bergman S et al. Smoking is associated with a worse self-reported health status in patients with psoriatic arthritis: data from a Swedish population-based cohort. Clin Rheumatol. 2015;34(3):579-83.
PP-INT-NOR-0029