En trussel mot økosystemer og menneskers helse?

En trussel mot økosystemer og menneskers helse?

Det er blitt påvist spor av flere hundre farmasøytiske stoffer i miljøet rundt om i verden3. Professor i miljøvitenskap, Alistair Boxall, fra University of York i Storbritannia og professor i økotoksikologi, John Sumpter, fra Brunel University, også i Storbritannia, diskuterer om legemidler i miljøet potensielt kan påvirke økosystemer og menneskers helse.

Legemidler er laget for enten å være svært aktive og interagere med reseptorer hos mennesker og landbruksdyr, eller til å være giftige for organismer som bakterier, sopp og parasitter. Mange dyr i naturen har imidlertid liknende reseptorsystemer som mennesker og landbruksdyr har, og mange av de organismene som legemidlene er rettet mot, spiller en avgjørende rolle i økosystemenes funksjon1. Det skaper derfor bekymring om legemidler i miljøet potensielt kan påvirke økosystemene, sier professor Boxall.

«Det er kun få legemidler der konsentrasjonen man fant i en europeisk elv er relativt lik den konsentrasjonen som kan forårsake bivirkninger hos mennesker. Som miljøforsker ville man kanskje si: «Jeg er litt bekymret. Det er ikke en stor trussel, men vi skal følge med på det», forklarer professor Sumpter.

«Bekymringen er basert på hva som kan skje hvis legemidler kommer ut i drikkevannet og i maten vår. Det finnes allerede en del data om legemiddelkonsentrasjoner i drikkevann og planter. Disse viser at i høyinntektsområder som EU og USA-, er legemiddelkonsentrasjonene i drikkevann og planter mye lavere enn behandlingsdosene som gis til mennesker. Risikoen for skadevirkninger anses for å være forholdsvis lav», sier professor Boxall.

Selv om ekspertene anser at det er liten risiko for direkte påvirkning av menneskers helse som følge av legemidler i miljøet, er det én gruppe legemidler i miljøet som potensielt kan ha en indirekte innvirkning på menneskers helse, nemlig antibiotika.

 

Potensielle følger av antibiotika i miljøet

En bekymring er at antibiotika selektivt kan påvirke resistente organismer i miljøet, og at disse resistente organismene utkonkurrerer de organismene som er følsomme ovenfor antibiotika. Professor Sumpter forklarer:

«Vi har ikke mange reserveantibiotika – fordi mikroorganismene er blitt resistente overfor mange av dem – så vi ønsker ikke ytterligere å øke mikroorganismenes resistens overfor antibiotika.»

Det er iverksatt flere tiltak for å bremse økningen av antibiotikaresistens. I 2017 vedtok EU-kommisjonen en ny europeisk handlingsplan (One Health Action Plan), som er rettet mot antimikrobiell resistens. I planen står det blant annet at menneskers og dyrs helse og miljøet anses for å være innbyrdes forbundet, og at alle tre er potensielle kilder til nye resistente mikroorganismer. Det står også at det er behov for å samle inn flere og bedre harmoniserte data om antibiotikaresistens i miljøet, samt å utvikle metoder for å vurdere de eventuelle helserisikoene for mennesker og dyr12.

 

 

Les mer: 

 

 

Referanser:

1. Boxall ABA. The environmental side effects of medication. EMBO Reports. 2004;5(12):1110-1116. 
3. Aus der Beek T, Weber F-A, Bergmann A et al. Pharmaceuticals in the environment – global occurrences. Environmental Toxicology and Chemistry. 2016;35(4): 823–835.
12. The European Commission: A European One Health Action Plan against Antimicrobial Resistance (AMR). Tilgjengelig på  https://ec.europa.eu/health/amr/sites/amr/files/amr_action_plan_2017_en.pdf  Lest 28.02.2019

 

OPPDATERT 2019-03-26

PP-GEP-NOR-0787