Xeljanz ved behandling av Juvenil Idiopatisk Artritt (JIA)1

Xeljanz er indisert til behandling av aktiv polyartikulær juvenil idiopatisk artritt (revmatoid faktor-positiv (RF-positiv) eller negativ (RF-negativ) polyartritt og forlenget oligoartritt) og juvenil psoriasisartritt (PsA) hos pasienter som er 2 år og eldre, som har respondert utilstrekkelig på tidligere behandling med DMARD-er.

Xeljanz kan gis i kombinasjon med MTX eller som monoterapi ved intoleranse overfor MTX eller når fortsatt behandling med MTX er uhensiktsmessig.

Peroralt behandlingsalternativ for pasienter med juvenil idiopatisk artritt

Xeljanz tilhører legemiddelklassen JAK-hemmere. Xeljanz blokkerer intracellulært signaleringen av proinflammatoriske cytokiner. Xeljanz er små-molekylær terapi, der en tar en 5 mg tablett to ganger om dagen (morgen og kveld) eller vektbasert dose med Xeljanz i mikstur (1 mg/ml) to ganger om dagen. 

Se dosering og administering

Per 18. oktober 2022: Xeljanz rangeres som første orale behandlingsalternativ innen JIA2,3

"Xeljanz innføres til behandling av aktiv polyartikulær juvenil idiopatisk artritt (revmatoid faktor-positiv (RF-positiv) eller negativ (RF-negativ) polyartritt og forlenget oligoartritt) og juvenil psoriasisartritt (PsA) hos pasienter som er 2 år og eldre, som har respondert utilstrekkelig på tidligere behandling med DMARD-er."2

Se sykehusinnkjøp sin nettside om rangering - Helse Nord og Sør-Øst

Se sykehusinnkjøp sin nettside om rangering - Helse Midt og Vest

Klinisk JIA-studie4

Klinisk effekt og sikkerhet ble evaluert i en klinisk fase 3-studie (studien JIA-I). Primært endepunkt var forekomst av sykdomsoppbluss hos pasienter med pJIA ved uke 44.

Se kliniske studier

Se Xeljanz sikkerhetsinformasjon

DMARD = Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler

Referanser:

1. Xeljanz preparatomtale (SPC), 2. Referat fra møte i Beslutningsforum se https://nyemetoder.no/metoder/tofacitinib-xeljanz-indikasjon-iv (lastet ned 18.10.2022), 3. www.sykehusinnkjop.no; LIS-2006a og 2006b TNF BIO Anbefalinger, 4. Ruperto N et al. Lancet 2021; 398: 1984–96

PP-XEL-NOR-0288