Fragmin og barn

Pediatrisk populasjon
Sikkerhet og effekt av dalteparinnatrium hos barn er ikke etablert. Foreløpig tilgjengelig data er beskrevet under farmakodynamiske egenskaper og farmakokinetiske egenskaper nedenfor. Ingen doseringsanbefaling kan gis.


Kontroll av anti-Xa nivå hos barn
For noen spesielle populasjoner som får Fragmin, for eksempel barn, bør det vurderes å foreta måling av maksimale anti-Xa nivå ca 4 timer etter dosering. For terapeutisk behandling med dosering én gang daglig skal maksimale anti-Xa nivå ligge mellom 0,5 og 1,0 IU/ml målt 4 timer etter injeksjon. Ved tilfeller av lav og varierende fysiologisk nyrefunksjon, som hos nyfødte, må det sikres nøye kontroll av anti-Xa nivå. For profylaktisk behandling skal anti-Xa nivå generelt vedlikeholdes ved 0,2-0,4 IU/ml.

Som for alle antitrombotiske legemidler er det en risiko for systematisk blødning ved bruk av Fragmin. Forsiktighet skal utvises når Fragmin gis ved høye doser hos nylig opererte pasienter. Etter at behandling er initiert, skal pasienter kontrolleres nøye for blødningskomplikasjoner. Det kan gjøres ved jevnlig fysisk undersøkelse av pasient, nøye observasjon av kirurgisk innlagt dren og regelmessige målinger av hemoglobin- og anti-Xa nivå.

 

Advarsler og forsiktighetsregler:

Behandling av barn:
Det er begrenset erfaring med hensyn på sikkerhet og effekt hos barn. Dersom dalteparin blir brukt hos barn skal anti-Xa nivå kontrolleres.

Legemidler som inneholder benzylalkohol må ikke brukes hos premature eller nyfødte babyer. Administrering av legemidler som inneholder benzylalkohol som konserveringsmiddel til premature nyfødte er blitt assosiert med fatalt ”gasping syndrom”. Benzylalkohol kan gi toksiske reaksjoner og anafylaktoide reaksjoner hos spedbarn og barn opp til 3 år. Benzylalkohol finnes kun i 10 000 IU/ml 10 ml i hetteglass. Andre formuleringer (engangssprøyter) uten benzylalkohol er tilgjengelig.

Amming
Små mengder med dalteparinnatrium går over i brystmelk. Hittil har studier vist anti-Xa nivå på 2 til 8 % av plasmanivå i brystmelk (15 kvinner, 3. til 5. dag med amming, 2 til 3 timer etter s.c. injeksjon av dalteparin). Det er lite trolig at det oppstår en antikoagulerende effekt hos spedbarn, men dalteparin skal kun brukes ved amming dersom fordelene for moren oppveier den potensielle risiko for spedbarnet. 

Bivirkninger
Frekvens, type og alvorlighet av bivirkninger hos barn er forventet å være de samme som hos voksne. Sikkerhet ved langtidsbruk av dalteparin er ikke fastslått. (Se preparatomtale.)

Farmakodynamiske egenskaper
Det er begrenset med dokumentasjon vedrørende sikkerhet og effekt ved bruk av dalteparin hos barn. Ved bruk av dalteparin hos disse pasientene skal anti-Xa nivå kontrolleres (se tekst overfor om kontroll av anti-Xa hos barn).

I den største prospektive studien ble effekt, sikkerhet og relasjon mellom dose dalteparin og plasma anti-Xa aktivitet ved profylakse og behandling av arteriell og venøs trombose undersøkt hos 48 pediatriske pasienter i alderen prematur (uke 31) til 18 år (Nohe et al, 1999).
 

Nohe et al., 1999 Studiens demografi og design

Studiedesign

Pasienter

Diagnose

Indikasjon, Fragmin dose, ønsket anti-Xa, varighet

Åpen studie i ett enkelt senter
(n = 48)

Alder: Prematur (uke 31) til 18 år

Kjønn: 32 menn, 16 kvinner

Arteriell eller venøs trombose;
PVOD1; PPH2

Profylakse:
(n=10)

95 ± 52 anti-Xa IU/kg s.c. daglig

0,2 til 0,4 IU/ml

3-6 måneder

Primær behandling:
(n=25)

129 ± 43 anti-Xa IU/kg s.c. daglig

0,4 til 1,0 IU/ml

3-6 måneder

Sekundær behandling:
(n=13)

129 ± 43 anti-Xa IU/kg s.c. daglig

0,4 til 1,0 IU/ml

3-6 måneder

 

1: PVOD Pulmonal venookklusiv sykdom. 2: PPH Primær post partum-blødning


I denne studien var det ingen tromboemboliske hendelser hos de 10 pasientene som fikk dalteparin som tromboseprofylakse. Hos de 23 pasientene som ble gitt dalteparin som primær antitrombotisk behandling for arteriell eller venøs trombose, ble komplett rekanalisering sett hos 7/23 (30 %), delvis rekanalisering hos 7/23 (30 %) og ingen rekanalisering hos 9/23 (40 %). Hos de 8 pasientene som fikk dalteparin som sekundær antitrombotisk behandling etter vellykket trombolyse, ble rekanalisering opprettholdt eller forbedret. Hos de 5 pasientene som fikk dalteparin som sekundær terapi etter mislykket trombolyse, ble ingen rekanalisering sett.

Mindre blødninger som ble opphevet ved dosereduksjon ble rapportert hos 2/48 barn (4 %). Blodplateverdiene hos pasientene varierte fra 37 000/µl til 574 000/µl. Forfatterne tilla blodplateantall under normalt (150 000/µl) til immunsuppresiv behandling. En reduksjon i blodplateantallet  ≥ 50% av den initiale verdien, som er et tegn på heparin-indusert trombocytopeni type 2 (HIT 2), ble ikke observert for noen pasienter. For både profylakse- og behandlingsgruppen var dalteparin-dosene (anti-Xa IU/kg) nødvendig for å oppnå ønsket anti-Xa aktivitet (IU/ml) omvendt relatert til alder (r2=0,64, P=0,017; r2=0,13, P=0,013).

Forutsigbarhet av antikoagulant effekt ved dosering etter vekt var redusert hos barn sammenlignet med voksne, antagelig på grunn av ulik plasmabinding (se tekst nedenfor).
Referanse: Fragmin SPC pkt 5.1, 18.04.2016 

Farmakokinetiske egenskaper
Spedbarn under ca. 2 til 3 måneder eller 5 kg har økt behov for lavmolekylære hepariner (LMWH) per kg kroppsvekt, sannsynligvis på grunn av stort distribusjonsvolum. Alternativ forklaring til økt behov for lavmolekylære hepariner i forhold til kroppsvekt hos små barn, kan være ulik farmakokinetikk for heparin og /eller redusert uttrykk av den antikoagulante aktiviteten av heparin hos barn, forårsaket av redusert plasmakonsentrasjon av antitrombin.

Referanse: Fragmin SPC pkt 5.2, 18.04.2016