Å stille diagnosen Bekhterevs sykdom

Å diagnostisere Bekhterevs sykdom er vanskelig, særlig i tidlige stadier av sykdommen.³

Kriteriene som brukes for å stille diagnosen og behandle sykdommen blir bestemt av spesialister på Bekhterevs i ASAS arbeidsgruppe (Assessment of Spondylo- Arthritis international Society) og EULAR.^1-3

ASAS gruppen jobber blant annet med å utvikle og stadfeste evalueringsmetoder for, samt å fremme tidlig diagnose av Bekhterevs sykdom.

For mer informasjon kan du besøke deres hjemmeside: www.asas-group.org

Før diagnosen kan stilles må legen, som ett av hovedkriteriene stadfestet av ASAS arbeidsgruppen, påvise karakteristiske forandringer som forekommer i skjelettet ved Bekhterevs sykdom. Ofte forekommer disse endringene først sent i sykdomsforløpet. Det er derfor vanlig at legen har hatt mistanke om sykdommen en stund før diagnosen blir stilt.

Billeddiagnostikk blir tatt i bruk for å påvise de karakteristiske endringene i skjelettet. MR viser forandringer i skjelettet mye tidligere enn røntgen og CT, men endringene kan da også være på grunn av andre tilstander.

Hvordan stilles diagnosen Bekhterevs sykdom?

For å stille diagnosen må kriterier, bestemt av ASAS arbeidsgruppen (Assessment of SpondyloArthritis international Society), oppfylles.^1,2

Disse kriteriene eksisterer for å unngå feildiagnoser og for å identifisere Bekhterevs sykdom.

Ett av hovedkriteriene er at endringer i skjelettet som er karakteristiske for Bekhterevs sykdom vises på røntgen, CT eller MR. Det kan ta lang tid (opp til 5-10 år) før disse endringene vises på røntgen og CT, men på MR kan det vises tidligere. Med MR kan det imidlertid være en del feilkilder og derfor må tolkning av utslag på MR gjøres sammen med andre parametre.

Legen vil ofte legge stor vekt på sykehistorien for å vite hvordan plagene utarter seg. Ved Bekhterevs vil plagene oftest lindres ved bevegelse og bli verre ved hvile. Typisk er også at man ofte er svært morgenstiv, mange må opp i løpet av natten og «gå seg til».

Videre vil legen utføre undersøkelser og ta prøver som kan tale for eller i mot sannsynligheten Bekhterevs. Hun/han vil vanligvis gjøre noen enkle ryggundersøkelser for å teste bevegelighet og muligens omkretsen av brystkassen ved inn- og utpust.

En blodprøve benyttes for å se etter antigenet HLA-B27. Denne prøven kan si noe om sannsynligheten for at det kan være Bekhterevs sykdom. En annen blodprøve kan brukes for å se etter aktiv betennelse i kroppen. Hvis det gis utslag på denne prøven vil det også kunne styrke mistanken om Bekhterevs sykdom, men heller ikke denne prøven kan gi en endelig konklusjon fordi betennelser kan være forårsaket av mange andre tilstander.

Blodprøver som benyttes ved Bekhterevs sykdom^3,4

En blodprøve benyttes for å se etter antigenet HLA-B27 og en annen kan brukes for å konstatere aktiv betennelse i kroppen.

Blodprøven som brukes for å se antigenet HLA-B27 vil ikke gi et konkret svar på om man har Bekhterevs sykdom eller ikke. Den vil kun tale for eller i mot sannsynligheten for at man har Bekhterevs. Dette skyldes at 95% av alle som blir diagnostisert med Bekhterevs sykdom, har antigenet HLA-B27. Hvis man ikke har HLA-B27 antigenet er sannsynligheten svært liten, selv om en opplever ryggsmerter.

Hvis man har HLA-B27 antigenet sier det også egentlig lite i forhold til om en har Bekhterevs eller ikke. Det er fordi bare 1 av 20 av de som har antigenet utvikler Bekhterevs sykdom.

Blodprøver benyttes for å undersøke om det er inflammasjon i kroppen, spesifikt CRP (hurtig-senkning) og SR (senkning). Disse kan benyttes for å se om sykdommen er i en aktiv periode. Utslag på disse prøvene kan styrke eventuell mistanke om Bekhterevs sykdom. Imidlertid benyttes blodprøvene også i forbindelse med infeksjonssykdommer og andre revmatiske sykdommer og trenger derfor ikke være entydig med Bekhterevs.