Hvem er i risikosonen?

Alder, atferd og tett samvær, for eksempel i barnehage/hos dagmamma, gjør at barn opp til fem år er mer utsatt for å få smittsom hjernehinne- betennelse enn andre grupper. De minste er mest utsatt. Risikoen for å få smittsom hjernehinnebetennelse er størst for spedbarn, i og med at deres immunforsvar ennå ikke er fullt utviklet.

Høyrisiko atferd samt mye tett samvær gjør at ungdom har høyere risiko for å få smittsom hjernehinnebetennelse. Høyrisiko atferd er f.eks. når man er i tett samvær med andre mennesker over flere dager, festing, høyt alkoholforbruk, deling av flasker og sigaretter og lite søvn.
I tillegg utgjør mennesker i aldersgruppen 15-25 år den største gruppen av såkalte friske bærere av meningokokkbakterier. Derfor har denne gruppen høy risiko for å spre meningokokkbakterier til andre mennesker.

Det er to grunner til at russen er ekstra utsatt for smittsom hjernehinne- betennelse. For det første er immunforsvaret nedsatt på grunn av festing med mye alkohol og lite søvn, og for det andre er at russen ofte litt mer lemfeldige med hygienen. De kysser gjerne flere, deler sigaretter og drikker av samme flaske.

Studier viser at risikoen for hjernehinnebetennelse hos studenter er litt høyere enn risikoen hos andre tenåringer og unge voksne. Det gjelder særlig førsteårs studenter som bor i hybelhus eller bokollektiv. Høyrisiko atferd er ikke uvanlig blant studenter, som ofte opptrer i store menneskegrupper som innebærer nær kontakt med andre, fester osv.

Vær obs på at du ved studieopphold i andre land kan pålegges av universitet og høgskoler å være vaksinert før du ankommer.
 

Tett samvær med andre mennesker over flere dager, for lite søvn og hvile, deling av drikke- og spiseutstyr, alkohol, kyssing, heiing, roping og skriking så man blir hes og halsen sår – alt dette gir høy risiko for spredning meningokokkbakterier.

På reiser kommer man til kulturer der det f.eks. finnes en annet sykdomsbilde og oftere enn ellers kommer man kanskje i nær kontakt med mange mennesker. Reiser er også ofte forbundet med å gå på ulike arrangementer (konserter, teater osv.) som i seg selv innebær nær kontakt med store grupper av mennesker.
Den høyeste forekomsten av smittsom hjernehinnebetennelse finner man i Afrika sør for Sahara, også kallet «meningittbeltet».
Utbrudd skjer vanligvis i tørkesesongen (desember til juni) da støv, vind og kalde netter, i kombinasjon med øvre luftveisinfeksjoner, gir økt risiko for meningokokksykdom.

Det finnes vaksiner mot smittsom hjernehinnebetennelse og det finnes også spesielle vaksineanbefalinger for ulike regioner i forbindelse med reiser.
F.eks. krever Saudi-Arabia at deltakerne på den årlige Hajj- og Umrah-pilegrimsferien viser bevis på vaksinasjon mot meningokokker.
 

Merk at begrepet «menn som har sex med menn» i denne sammenheng omhandler menn som har tilfeldig sex eller intim kontakt med mange partnere.
Enkelte typer sosialt atferd gjør at noen grupper har høyere risiko for å få smittsom hjernehinnebetennelse enn andre, slik som å ha intim kontakt/ tilfeldig sex med mange partnere.
Seksuell atferd som oral- og analsex der kondom ikke brukes gir en økt risiko for en rekke ulike infeksjonssykdommer, også smittsom hjernehinnebetennelse.
Risikoen øker ytterligere hvis man også ofte befinner seg på overfylte steder som konserter, barer og fester.
Sykdomsutbredelsen av smittsom hjernehinnebetennelse har økt blant menn som har sex med menn, og her tror man at økt reisevirksomhet og seksuell kontakt med partnere fra utlandet kan være faktorer som påvirker dette.

Enkelte typer medisinske forhold og typer medisiner kan gi økt risiko for smittsom hjernehinnebetennelse. Personer med immunsuppresjon har nedsatt immunforsvar og er mer mottagelige for infeksjonssykdommer, deriblant bakterier.

Det gjelder personer som:

• Ikke har milt
• Har komplement komponentmangel
• Tar visse medisiner

Personer som har vært i nærkontakt med andre med konstatert smittsom hjernehinnebetennelse (inklusive hjernehinnebetennelse forårsaket av andre bakterier enn meningokokker) opptil en uke før sykdomsutbruddet har også høyere risiko til å få sykdommen.

Man bør være litt ekstra oppmerksom også når det gjelder følgende grupper:

• Familie og nære venner
• Kjæreste(r)
• Barn som er hos samme dagmamma eller barnehage
• Personer som har drukket av samme glass eller flaske

Hvis du tilhøreren av disse risikogruppene, bør du ta kontakt lege og forklare at du vært i nær kontakt med en person som har meningokokksykdom (inklusive smittsom hjernehinnebetennelse).

Enkelte typer yrkesgrupper med kontakt med meningokokksykdom befinner seg i en forhøyet risiko for å få meningokokksykdom (inklusive smittsom hjernehinnebetennelse). Dette kan f.eks. være laboratoriepersonell eller forskere.

Det anbefales at disse yrkesgrupper tar kontakt med arbeidsplassens helsetjeneste eller HMS-ansvarlig.