Hva skjer i huden ved psoriasis?

Psoriasis og psoriasisartritt er en kronisk inflammatorisk sykdom i hud og ledd forårsaket av en forstyrrelse i immunsystemet.2,3,4 De vanligste hudsymptomene ved psoriasis er røde flekker på huden, dekket med hvitt flass.

Flass og betennelse er de to dominerende trekkene ved sykdomsprosessen i huden.

En betennelse er vanligvis en nyttig forsvarsreaksjon i kroppen ved for eksempel virus- og bakterieangrep, men immunforsvaret kan av og til ”utløses feilaktig” og starte en betennelsesreaksjon som skader kroppens eget vev. Det er dette som skjer ved psoriasis.

Kroppens forsvarere, blant annet de hvite blodlegemene som kalles T-lymfocytter, aktiveres som forsvarsreaksjon i kroppen. T-lymfocyttene beveger seg fra blodbanen til huden der det utvikles en kronisk betennelsesreaksjon som rettes mot hudcellene.

Utbrudd utløses ofte av infeksjon, emosjonelt stress, mekanisk hudirritasjon og enkelte legemidler. Det er vanligst å bli syk i 15- til 30 årsalderen, og halvparten av de med psoriasis får sykdommen før de er 30 år.2,4

Kraftig celletilvekst

Kraftig celletilvekst fører blant annet til at fornyelsen av huden løper løpsk. I frisk overhud tar det cirka fire uker for en hudcelle å dannes, bevege seg opp til overhuden og avstøtes. Ved psoriasis tar det kun omtrent fire dager. Derav de typisk tykke psoriasisplakkene, huden rekker ikke å modnes og avstøtes på normal måte.

Den kraftige celletilveksten opptrer som fortykkelse av huden og flass. Den kroniske betennelsen i huden kan også forårsake rødhet og ofte også kløe.

Den forstyrrede celledannelsen ved psoriasis kan også påvirke negl og neglebånd. Hvis betennelsesreaksjonen også rammer ett eller flere ledd, oppstår en kombinasjon av hud- og leddproblemer som har fått navnet psoriasisartritt.

Betennelseskjede

Nyere kunnskap om psoriasis som en sykdom i immunsystemet, har åpnet vei for nye metoder for å behandle psoriasis.

En betennelse kan beskrives som en kjedeprosess der en rekke ulike såkalte signalstoffer deltar i kommunikasjon mellom celler. Signalstoffene er budbringere som kan bidra til å øke, dempe og/eller vedlikeholde betennelsesprosessen.
  

Huden består av tre lag, overhud, lærhud og underhud (epidermis, dermis, subcutis)

Overhuden er utsatt og blir forandret gjennom mange påvirkninger. Har man utviklet psoriasis reduseres hudens normale funksjon. Fortykkelsen kan føre til at huden sprekker og væsker, en får sår og den kan blir ømfintlig og misfarget. Flass og plakk kan oppstå og man kan få forandringer i negl og neglbånd.

Lærhuden består av forskjellige blodkar, celler, bindevev og nerver. Ved psoriasis får de små blodkarene større blodgjennomstrømming, dette er årsak at overflaten av huden kan oppleves rød.

Underhuden har liten betydning ved psoriasis.

Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell

Referanser:

2. Psoriasis- og eksemforbundet, http://www.hudportalen.no/Psoriasis (lest 30.082022), 3. Norsk Elektronisk Legehåndbok, https://legehandboka.no/ (30.08.2022), 4. Psoriasis - Verdt å vite for deg som har Psoriasis, Sykepleierforbundet, utgave 2021, https://www.nsf.no/sites/default/files/groups/subject_group/2021-04/psoriasisheftet-2021.pdff (lest 30.08.2022)

PP-UNP-NOR-0478