Å stille diagnosen psoriasis eller psoriasisartritt
Diagnostisere psoriasis
Diagnosen psoriasis stilles vanligvis med utgangspunkt i hvordan hudutslettene ser ut. Hvis symptomene er svært vage kan det i noen tilfeller ta lang tid før man er sikker på diagnosen.
De viktigste metodene for å avgjøre om en person har psoriasis eller om det dreier seg om en annen hudsykdom, er hva pasienten forteller og å undersøke hudens utseende.
Det finnes ikke noen blodprøve som gir god hjelp til diagnosearbeidet, og hudprøver tilfører sjelden ytterligere informasjon.
Hvis hudforandringene er tydelige og typiske, kan det være ganske enkelt å stille diagnosen psoriasis. Kraftig flassende, velavgrensede hudforandringer på albuer og knær tyder på at personene har plakkpsoriasis.

Men av og til er diagnostikken mer komplisert. Det kan bl.a. være vanskelig å trekke grensen mellom eksem og psoriasis.
Tørr, fortykket hud med sprekkdannelser i håndflaten kan for eksempel forårsakes av både eksem og psoriasis.
Hudutslettene kan også være vage, og legen må da følge pasienten over tid før diagnosen kan stilles.
Det antas at 4,8 til 11,1 % av Norges befolkning har psoriasis1, og at selvrapportert insidens er 120-130 per 100 000 per år.2 Tallene er basert på personer med psoriasis i alle aldre.
Diagnostisere psoriasisartritt
Psoriasisartritt er betegnelsen på kroniske leddproblemer hos en person med psoriasis. Det tar ofte lang tid før personer med psoriasisartritt får en korrekt diagnose. Det skyldes oftest at diagnosen kan være vanskelig å stille.
Det finnes ikke noen blodprøve som påviser denne diagnosen. Den såkalte reumatoidfaktoren (som ofte sees ved andre reumatiske sykdommer) er ofte ikke tilstede, og senkningen er ofte normal.
Diagnosen stilles oftest dersom legen finner kombinasjon av hudpsoriasis og spesielle leddproblemer. I de fleste tilfellene har hudproblemene begynt før eller samtidig med leddproblemene, og det kan gjør diagnostikken noe enklere.
Røntgen av visse ledd kan gi veiledning. Men dersom hudsymptomene er vage og/eller leddproblemene diffuse, kan det være nødvendig med gjentatte legebesøk før psoriasisartritt kan konstateres. Det samme gjelder i de tilfeller der leddproblemene begynner før hudproblemene.
Det antas at 0,1% til 0,2% av Norges befolkning har psoriasisartritt og at insidensen er 7 per 100000 per år.3
Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell
1. Parisi et al. Global epidemiology of psoriasis: a systematic review of incidence and prevalence JID 2013; 133:377-385, 2. Danielsen et al. Is the prevalence of psoriasis increasing? A 30-year follow-up of a population-based cohort BJD 2013; 168:1303-1310, 3. Lærum E et al. Muskel og Skjelett – rapport 1/2013