Mosjon og trening ved leddgikt
Veiledning til pasienter
Det er viktig for pasienter med leddgikt å ha kunnskap om sykdommen og kroppen, betydningen av regelmessig fysisk aktivitet, ulike typer trening og hjelpemidler.
Slik hjelp gis av lege sammen med medlemmer av spesialiserte revma-team (fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, kurator/psykolog samt i enkelte tilfeller ortoped/revmakirurg og ortopedtekniker) ved revmatologiske enheter og sykehus over hele landet.
Gunstige helseeffekter ved fysisk aktivetet og trening1,2,3
Fysisk aktivitet og trening har gunstige helseeffekter som bedre fysisk og psykisk helse, forebygging av sykdom, og risiko for tidlig død.
Anbefalinger for fysisk aktivitet og trening for mennesker med leddgikt er i prinsippet lik anbefalingene for normalbefolkningen. Trening bør tilpasses individuelt og justeres fortløpende ved endringer i fysisk form, komorbiditet, og ved omfattende leddskade.
Styrketrening og kondisjonstrening er trygt ved leddgikt og bedrer fysisk funksjon, styrke, smerte og livskvalitet.
Revmatisk sykdom gir en økt risiko for hjerte- og karsykdom sammenliknet med normalbefolkningen og trening kan ha gunstig effekt. Noen mennesker med RA oppnår god symptomlindring ved trening i vann.
Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NKRR)
På revmatologisk avdeling finnes det fysioterapeuter som kan vurdere den revmatiske sykdommen med hensyn til treningsbehov, og veilede i øvelser. Pasienter med sammensatte revmatologiske problemstillinger, som ikke får dekket sitt behov lokalt, kan også bli henvist til Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NKRR) av revmatolog.
Ved NKRR arbeides det imidlertid ikke bare med fysisk opptrening, men det legges også vekt på å styrke pasientens mestringsevne.
NKRR ligger i tilslutning til Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo.
Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell
1. Baillet A, Zeboulon N, Gossec L et al. Efficacy of cardiorespiratory aerobic exercise in rheumatoid arthritis: meta-analysis of randomized controlled trials. Arthritis Care Res (Hoboken) 2010;62(7):984-92, 2. Metsios GS, Stavropoulos-Kalinoglou A, Kitas GD. The role of exercise in the management of rheumatoid arthritis. Expert review of clinical immunology 2015;11(10):1121-30, 3. Agca R, Heslinga SC, Rollefstad S et al. EULAR recommendations for cardiovascular disease risk management in patients with rheumatoid arthritis and other forms of inflammatory joint disorders: 2015/2016 update. Ann Rheum Dis 2017;76(1):17-28
