Om leddgikt
Leddgikt (revmatoid artritt) rammer 0,5 – 1,0 % av befolkningen i Norge. Leddgikt kan ramme mennesker i alle aldre, men antall nye tilfeller øker med alderen og når en topp ved 60-års alder. Kvinner får oftere leddgikt enn menn, og kjønnsforskjellen i forekomst er størst før 50 års alder.1
Leddgikt er en kronisk sykdom som skyldes ubalanse i kroppens immunforsvar. Dette kommer til uttrykk blant annet via hovne og ømme ledd og stivhet i leddene om morgenen som i noen tilfeller kan bli redusert ved bevegelse og aktivitet utover dagen. I lengden kan ubehandlet leddgikt føre til at ledd ødelegges (ledd-destruksjon).
Se kort film om hvordan aktivitet kan dempe leddgiktsmerter
Tidlig diagnose2
Tidlig diagnose og individuell behandling er viktig for å begrense utviklingen av sykdommen. Ved mistanke om leddgikt er det fornuftig å få en grundig utredning av revmatolog i tidlig fase av sykdommen.
Oppfordres til aktivitet
Ved revmatiske sykdommer oppfordres det nå til jevnlig trening.
Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell
1. Kvien, Norsk Epidemiologi 2008; 18 (1): 5-9, 2. Anna-Birgitte Aga, Espen A. Haavardsholm, Nasjonal prosedyre for diagnostikk, behandling og oppfølging av revmatoid artritt i Norge. Norsk Revmatologisk Forening, Versjon 1.0, 26. oktober 2017
