Håndtering av legemidler som slippes ut i miljøet

Utslipp av legemidler i miljøet stammer primært fra spillvann

Legemidler slippes ut i miljøet via forskjellige ruter, jf. Figur 1. På globalt plan anses utslipp av legemidler i miljøet primært å stamme fra spillvann, mens utslipp fra produksjonsanlegg og akvakultur kan være viktige kilder lokalt3.

Legemidlers vei til miljøet

Fig. 1: Legemidlers vei til miljøet 

 

EU-kommisjonen

har siden 2013 arbeidet med å utvikle en strategi for å minimere de potensielle skadelige effektene i forbindelse med utslipp av legemidler i miljøet. Kommisjonen har ennå ikke kommet med formelle anbefalinger, til tross for gjennomføring av flere seminarer og møter, i tillegg til utgivelse av to dyptgående rapporter5


Den europeiske legemiddelindustrien

har på eget initiativ dannet IAI (Inter-Association-Initiative), som er et samarbeid mellom ulike legemiddelvirksomheter. De har tilbudt kommisjonen en strategisk arbeidsplan, EPS (Eco-Pharmaco-Stewardship), som med en helhetlig tilnærming skal redusere utslipp av legemidler i miljøet. Tilnærmingen er basert på prinsippene om «stewardship» (forvaltning), og involverer alle aktører som er involvert i legemidlers livssyklus. Industrien spiller en viktig rolle innen flere områder av EPS, blant annet ved;

1) håndtering av spillvann fra produksjonen,

2) identifisering av potensielle miljøproblemer ved eksisterende og nye virkestoffer i legemidler gjennom intelligente og målrettede vurderingsstrategier

3) å øke folks bevissthet om hvordan man kan kvitte seg med ubrukte og utløpte legemidler på en god måte

4) å gi støtte til mer forskning for å kartlegge og evaluere risikoer forbundet med legemidler i naturen6.

 

Forståelse av risikoen

Teknologiske fremskritt har gjort det mulig å måle konsentrasjon av legemidler i naturen helt ned til nanogram eller til og med pikogram pr. liter3,7.

En omfattende litteraturgjennomgang av over 1016 originalpublikasjoner og 150 tidsskriftsartikler, har samlet informasjon om målte miljøkonsentrasjoner (MEC) for human- og veterinærlegemidler i overflatevann, grunnvann, drikkevann, gjødning, jord og andre miljømatriser, verden over. Det ble registrert spor av 631 forskjellige legemidler og beslektede stoffer i miljøet – ikke kun i industriland, men også i utviklingsland og vekstland. Det vitner om at det potensielle problemet ikke er isolert til et bestemt land eller område, men at det er en global utfordring som krever tiltak fra mange ulike hold.

Risikoen for at utslipp av legemidler i miljøet har en direkte innvirkning på menneskers helse, anses som ganske lav. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er konsentrasjonene av legemidler som er funnet i overflatevann, mange ganger lavere enn de fastsatte behandlingsdosene som gis til mennesker og dyr. Enkelte unntak er for eksempel spill- eller punktkildeutslipp fra legemiddelproduksjon. Kortvarig eksponering for lave konsentrasjoner av legemidler vil sannsynligvis ikke påvirke menneskers helse. 


Hvorvidt langvarig eksponering kan gi følger hos mennesker er, i følge WHO, fremdeles usikkert8.

Det er behov for ytterligere undersøkelser for å kunne vurdere forekomsten og konsentrasjonene av legemidler i miljøet i utviklingsland og vekstland3. Professor Boxall har startet en slik undersøkelse, som for øyeblikket samler inn data om 61 legemidler i elveløp i over 60 land rundt om i verden – blant annet land der data om forurensing med legemidler aldri er blitt samlet inn. Målet med undersøkelsen er å få en bedre forståelse for hvilke typer legemiddelforurensning det finnes i verden, forklarer professor Boxall.

«Magefølelsen min tilsier at det i Europa sannsynligvis bare er en håndfull av virkestoffene som har en effekt av betydning. Jeg tror at de reelle problemene med legemidler i miljøet finnes i andre deler av verden – særlig i lav- og mellominntektsland i Afrika og i deler av Asia, hvor de ikke har samme grad av regulering som i Europa når det gjelder medisinbruk og produksjon», sier professor Boxall.


Professor Boxall forventer at undersøkelsen vil vise stor variasjon i forekomsten av legemidler i miljøet blant de ulike regionene, avhengig av sykdomsforekomst, medisinkostnader m.m. Målet er å få en bedre forståelse av de ulike årsakene som ligger bak legemiddelutslippene i miljøet i de ulike regionene. For de ulike interessentene – herunder legemiddelindustrien og SAICM (Strategic Approach to International Chemicals Management) i regi av FNs miljøprogram – gjør dette det mulig å målrette politikk og investeringer, og dermed optimere innsatsen for å redusere mengden av legemidler som slippes ut i miljøet. 

 

 

 

Samarbeid er nødvendig


Professor Sumpter understreker at det er behov for tettere samarbeid mellom legemiddelindustrien og utdanningsinstitusjoner. Et eksempel på nettopp et slikt samarbeid er iPiE-prosjektet (Intelligence-led Assessment of Pharmaceuticals in the Environment), der professor Boxall fungerer som akademisk koordinator. iPiE-prosjektet er en del av IMI (Innovative Medicines Initiative), som er verdens største offentlige/private samarbeid innen helsesektoren. Det er et samarbeid mellom EU-kommisjonen og foreningen for europeisk legemiddelindustri (European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations – EFPIA)9.


Formålet med iPiE-prosjektet er å utvikle arbeidsrammer som understøtter miljøtesting av legemidler i utviklingsfasen, samt prioritering av eldre legemidler der det skal utarbeides risikovurdering og overvåkes for utslipp i miljøet10, forklarer professor Boxall:

«I Europa bruker vi over 1 500 molekyler i legemidler – men vi har kun miljømessige sikkerhetsdata for omkring 200 av dem. Før 2006 var det ikke krav om risikovurderinger for miljøeffekter av legemidler som kom på markedet i EU. I iPiE-prosjektet samler 13 legemiddelvirksomheter sine data for å utvikle en stor database om økotoksisitet og konsekvenser for miljøet. Målet er å bruke denne databasen til å utvikle nye modeller for å vurdere risikoen for miljøeffekter av legemiddelmolekyler som det i dag ikke foreligger noen risikovurdering for.»

Les mer om iPiE-prosjektet her.

Legemidler kan registreres i miljøet i lave konsentrasjoner. Men hva er de potensielle konsekvensene for økosystemer og menneskers helse? Og hvordan kan problematikken omkring legemidler i miljøet løses? 

En trussel mot økosystemer og menneskers helse?» og «Grønn kjemi og persontilpasset medisin – en vei til å redusere legemidler i miljøet?

 

 

Les mer: 

Referanser:

3. Aus der Beek T, Weber F-A, Bergmann A et al. Pharmaceuticals in the environment – global occurrences. Environmental Toxicology and Chemistry. 2016;35(4): 823–835.
5. European Commission: Pharmaceuticals in the environment. Tilgjengelig på https://ec.europa.eu/health/human-use/environment-medicines_en Lest 28.02.2019
6. AESGP, EFPIA and Medicines for Europe: Care for people care for our environment. Tilgjengelig på https://www.efpia.eu/media/288586/pie-brochure.pdf Lest 28.02.2019
7. Interview with Professor of Environmental Science Alistair Boxall, from the University of York, UK, October 2018
8. World Health Organization. Protecting surface water for health. Identifying, assessing and managing drinking-water quality risks in surface-water catchments. 2016. Tilgjengelig på http://www.who.int/iris/handle/10665/246196 Lest 28.02.2019
9. AESGP, EFPIA, EGA. Eco-Pharmaco-Stewardship (EPS) – A holistic environmental risk management program. Tilgjengelig på http://www.efpia.eu/media/25628/eps-a-holistic-environmental-risk-manage... Lest 28.02.2019
10. iPiE: Project summary. Tilgjengelig på  http://i-pie.org/project-summary/ Lest 28.02.2019

PP-GEP-NOR-0890