Hva er RSV?

RS-virus (Respiratorisk syncytial virus) er et forkjølelsesvirus som rammer både barn og voksne. Vanlige symptomer er rennende nese, hoste og feber. Enkelte utvikler mer alvorlig sykdom, der infeksjonen sprer seg til de nedre luftveiene. RSV-infeksjoner kan utgjøre et betydelig folkehelseproblem og er en betydelig årsak til sykehusinnleggelser.
 

Spedbarn og eldre voksne er i risikogruppen og kan ha økt risiko for å utvikle alvorlig sykdom. Også for voksne med nedsatt immunforsvar eller kronisk hjerte- eller lungesykdom kan infeksjonen bli alvorlig – og i verste fall dødelig.¹ Helsepersonell er også en utsatt gruppe da de har høy risiko for å bli smittet.
 

Forekomsten er særlig høy blant barn under seks måneder, mellom 3 900 til 7 400 spebarn i Norge blir årlig smittet av viruset. Også blant de eldste er forekomsten høy, med en gjennomsnittlig årlig forekomst på 10 800 for de som er 80 år eller eldre.² 

Samfunnskostnader

Ifølge Folkehelseinstituttet³ er RS-virus en av de vanligste årsakene til innleggelse blant små barn. Avhengig av sesong medfører RS-virusinfeksjoner mellom 8 300 og 15 750 liggedøgn ved sykehus og 1 850 og 3 500 liggedøgn ved sykehjem (korttidsinstitusjoner).
 

Samfunnskostnadene forbundet med RS-virusinfeksjoner inkluderer kostnader i helse- og omsorgstjenesten, tapt verdiskaping (produksjonstap) og tapt helse grunnet redusert livskvalitet og tidlig død. 

De årlige samfunnskostnadene i Norge anslås å utgjøre i gjennomsnitt 2,8 milliarder kroner i tapt verdiskaping (produksjonstap), 1,9 milliarder kroner knyttet til verdien av tapte gode leveår og 0,4 milliarder i helsetjenestekostnader. Dette er konservative anslag fra rapporten «Analyser av forekomst, anslag for samfunnskostnader og mulige gevinster av bedre forebygging av RS-virusinfeksjon» fra Oslo Economics 2023.

Potensielle samfunnsgevinster

Analysen fra Oslo Economics viser at det er store potensielle samfunnsgevinster ved å redusere smitten av RS-virus. Effektiv forebygging av RS-virusinfeksjoner vil kunne gi helsegevinster, men også bidra til at flere står i arbeid, redusere presset på helsetjenesten og bidra til mindre sykdom blant helsepersonell. Bedre beskyttelse mot alvorlig sykdom og redusert forekomst i befolkningen vil være viktig av hensyn til beredskap og pasientsikkerhet.
 

Gevinstene er illustrert gjennom et regneeksempel der man reduserer forekomsten i sesonger med høyt smittetrykk tilsvarende sesonger med lavt smittetrykk. Dette reduserer antall smittetilfeller med 145 000, som tilsvarer 80 færre dødsfall og 756 vunnede gode leveår.

Verdien av helsegevinsten ved en slik endring er anslått til om lag 1,2 milliarder kroner. Videre innebærer dette 1 550 færre sykehusinnleggelser og en frigjort kapasitet i fastlegetjenesten tilsvarende 80 000 konsultasjoner.